Crosshaven - La Coruna

nord spania 15/8

 

Gikk ut fra Crosshaven, verdens eldste yachthavn etablert 1720.

Klokka var da 10.15. Hadde da fylt vanntankene. Heiste storseil og fokka. Satte også flyvende klyver, men det ble noe bal. Ut på kvelden er klyveren nede igjen, har tatt to rev I storseilet. Ut på natta kmmer mange skarpseiler mot oss fra øst. Vi er kommet midt oppi Henry Royal Regatta. Det er nok 50-60 båter. Vinden tiltok ut over natta, mye sjø etterhvert. Før jeg skulle gå av vakt kom en bråttsjø som slo inn I styrebrønnen, like etterpå revnet storseilet. Det var en vond følelse. Revna ble nok 2-3 meter lang, høyt oppe på duken. Heldigvis var Ulvar på tur opp, så vi fikk berga det tålelig bra.

 

 

Torsdag 10/8

 

Flott natt med nesten fullmåne. Kl 10.00: N48° 17?. W008° 16?.

 

Vi knøt opp storseilet til gaffelbommen, slik at vi fikk utnytta det. Seiler nå fra det Keltiske hav, 2-300m dybde, og ut på dypere vann I Biskaya bukta. 5000M dyp.

 

Kl. 21.00 passerte vi øst av ?Brittany? metrologisk stasjon. 163. Jeg vet fanden hvordan den er oppankret.

 

Fredag 11/8

 

Det er nå merkbart varmere vær, står I bare skjorteermene. Ser noen tankere og konteinerskip. De går til og fra den engelske kanal. Med ett ble sjøen blankere på begge sider av baugen. En hval passerte. Vanskelig og bedømme størrelsen, så bare den blanke svarte ryggen av den før den gikk ned igjen. Så den blåse lenger ute.

Kl 22.00 N44°56? W008° 20?.

 

Lørdang 12/8

 

Kom nå etterhvert inn på grunnere vann. 08.30 så vi norkysten av galicia, Spania. Vinden har nå dreid fra NW til NØ. I tolvtiden så vi det karakteristiske fyret Torre de Hercules. Så var vi etterhvert inne på raya de Coruna. Vi ble plassert innerst I marina real, nermere byen kommer vi ikke. Gammelsykkelen har gått over til Galaterne. Den er helt fastrusta I bremser, gir og kjede. Har kjøpt meg en sammenlegbar sykkel. Vi gjør forefallende arbeid I havna. Seilmakeren har henta seilet for lapping.Arnstein har skifta tenningslås. Guttene har vasket båten innvendig. Selv har jeg gjort en overføring fra hovedrorkulten til vindrorkulten, slik at de sammarbeider. Så fort vi får tilbake storseilet, blir det som vi er lovet ut på onsdag 16/8 fortsetter vi mot Portugal.

Fyret på veg ut fra Crosshaven.

Vi havnet midt i en regatta.

Vetle ved roret.

Torre de Hercules på vei inn til La Coruna.

Bangor-Howth-Crosshaven

Crosshaven

 

Torsdag 3/8 dro vi vidre fra Bangor. Fortsatt kvass motvind og stampesjø. Bedre mot kvelden.

Kom inn mot Howth/Dublin 03.30 avventa til dagslyset kom, før vi gikk inn på havna. Jeg vet hvor trangt det er der. Etter å ha tanket diesel, og snudd skøyta mannuelt fortsatte vi videre 22.00.

Fikk nå to netter og en dag før vi så fyret på Roche's Point. Godt og ha en mann på baugen å dirigere, for det er mange bøyer og båter i leia inn til crosshaven. Vi er nå fire mann om bord, og går to-timers vakter. Vetle og Ulvar klarer seg utmerket.

 

Mandag 7/8

 

Har gjort båten klar for overfart biskaya bukta og Spania.

Reisebrev fra Bangor

Kom til Måløy den 20. Juli. Dro videre neste dag. Passerte Ekkofisk på natta, lørdad 22. Juli passerte vi nullmeridianen. Er nå på vestlige halvkule. Kom til Lerwick kl 2300. Bra vær. De neste dagene segla vi utom Orkenøyene, mellom Hebridene og videre sørover. Hadde et par nattseilaser langs vestkysten av Skotland før vi kom inn til Tobermorry i kuling og dårlig vær, onsdag 26. Juli kl 1200. Turen gikk videre via Oban og fram til Bangor. Blir her til torsdag 3. August pga sterk motvind. Gunn mønstrer av her, og Vetle og Ulvar mønstrer på onsdag. Vi har lagt ut lite på bloggen pga dårlig mobil og netttilgang. 

Onsdag 19. Juli

Kasta loss 0645 fra Kristiansund. Gikk forbi Kvitholmen og gjennom Stoplane. Passerte Bud 1200. Fortsatte ut i Saltsteinleia, kom til Ålesund 1700. Trangt i indre havn, så vi la oss utenpå den store Bankskøyta Storeggen.

Torsdag 20.juli

  Vi la ut fra Ålesund kl 0700, pent og vindstille. Fosnavåg 0930. Runda Stadt 1200, nesten vindstille og 17 varmegrader. Gikk over Sildagapet og inn til Måløy 1500. Har gjort klar båten til i morgen når turen går til Shetland.

Steinkjer - Kristiansund

"Viktoria" med mannskap dro fra Steinkjer kl.11.00 i solskinn og fint vær. De passerte Agdenes fyr kl.21.30. Utpå kvelden kom regnet, og vindstyrken økte. Bølger på 1,5-2m og rufsete vær. Men alt gikk bra og båten ankom Kristiansund omtrent klokka 11.00 søndag 16.juli. Mamma Gunn melder om skiftende sol og regn i Kristiansund i dag. Arnstein har gått seg en tur i byen, Pappa Ulf har syklet seg en tur Mamma Gunn passer skuta og leser bok! Det er meldt en del vind framover, så når de legger ut fra Kristiansund er litt usikkert enda. 



- Viktoria Larsen

 

Larsenekspedisjonen del 2

Lørdag 15.juli reiser Ulf Larsen, med mannskap Gunn Nordstrøm og Arnstein Heggdahl, fra Steinkjer. Båten er ny og mannskapet er nytt, men kapteinen er den samme! Båten er døpt Viktoria. 

Turen går i første omgang til Kristiansund og derfra til Måløy og videre over til Shetland. 





 

Funchal/Madeira

Funchal/Madeira 18.juni

Mandag 3.juni  var båten klar for overfarten til Madeira. La ut fra Cascais med full seilføring i passe vind. Har fått utskrift på værmeldingene og det ser riktig bra ut. Utpå dagen bærer det «utforbakke». Går mot dypder på 2000 meter. Landet på den Iberiske halvøya forsvinner etter hvert i disen bak meg. De to seilbåtene som gikk ut sammen med meg, holdt stø sydlig kurs, så nå er jeg alene Har besøk av delfiner. Noen hopper opp i lufta. Kanskje leker de, eller kanskje det er en måte å jakte fisk. Utpå ettermiddagen er jeg ute på 4000 meters dybde. Ser etter hvert ryggen på en hval. Det er vanskelig å bedømme størrelsen, men den er ikke så veldig stor.

 

Tirsdag 4.juni kl.06.30 N37°16# W10°39". Overskyet vær, vestlig vind. Seiler etter hvert inn over nordskråningen av Gorringe Ridge. I nordvester det målt 5102meter på det dypeste. I sørøst, på Gettysburg Seament er det ikke mer enn 20meter dypt. Her ville de høyeste fjellene i Alpene forsvinne under vann om man flyttet dem.

Onsdag 5.juni. Fant en liten blekksprut på dekk i morges. Har nå gått på stø kurs 226°, men må nå korrigere for å komme lenger vest. Kl.13.00 er jeg på N35°23" W13°04". Er nå på høyde med Marokko i Nord-Afrika. Har flere skip rundt meg, det er nok trafikk til og fra Gibraltar.

Torsdag 6.juni.  Er oppe en liten tur etter midnatt. Ser et skip komme etter meg på styrbord. Den passerer med god klaring. Det er ingen måne, men stjerneklart. Finner Karlsvogna og peiler inn Polstjerna så kursen sørover er det ingen tvil om!

 

Utpå ettermiddagen krysser jeg helt opp i vinden fra SW. Båten går stødig og godt på full seilføring. Jeg kan stå oppreist uten å holde meg fast. Det er en god følelse! Litt senere ser jeg tunge skybanker i nordvest, og spekulerer litt på om det blir uvær av det.

Før jeg sovner stiller jeg klokka på vekking til kl 02.00. Skal omtrent i den tida se fyret på Ilheu de Cima.

 

Fredag 7.juni Er oppe kl.02.00 og ser da blinkene fra fyret. De er uregelmessige på grunn av dønningene Ghost går i, men etterhvert som jeg kommer nærmere blir de regelmessige; tre korte blink, så en pause, så tre nye blink?.

 

Prøver å sove siden det er langt inn til land, men det blir til at jeg ble sittende ved roret utover natta. Det er stummende mørke rundt meg, ser kun skumskavlene på bølgetoppene, og de rytmiske blinkene fra fyret der fremme.

I femtida begynner jeg å se konturene av Porto Santo. Posto Santo er den første øya du møter år du kommer inn mot Madeira fra Nord-øst. Dagslyset kommer da jeg når kysten og går inn på havna og fortøyer. Blir på Porto Santo i to dager før jeg fortsetter til Madeira som er en dagsetappe unna. Er glad jeg gikk inn på marinaen i Quinta do Lorde, da det var et fantastisk flott sted.  Både naturen og bebyggelsen var flott. Neste dag tok jeg båten ut til ei stor bukt som het Enseada da Abra. Lå her for anker i to netter. Var på land flere ganger for å utforske det ørkenaktige landskapet. Rodde også turer langs land med gummibåten for å se landet fra sjøsida.

Her var det høye klippevegger med små strender innimellom. Vannet var helt klart, og med dykkermaska var det flere forskjellige små og store fisker å se.

Fortsatte etter hvert vestover kysten. Passerte flere små byer, bl.a Machico hvor Portugiserne for første gang gikk i land i 1419. Da Joac Gonzalves Zorco og mannskaet hans kom hit var øya ubebodd og dekket av skog. Ordet Madeira betyr tre (skog).

 

Tok båten helt under klipa med kristusfiguren, og kom inn på havna i Funchal kl.13.30. Det var ei heller lita og trang havn til å være i hovedstaden. Jeg valgte å ligge for anker utafor havna. Det var veldig mye svell der, og det var vanskelig å komme til land med gummibåten. Jeg ble etter hvert så lei av slingringa at jeg gikk inn på havna likevel for å få ro.

Har vært på mange sykkelturer. En dag tok jeg bussen til nordsida av øya. Det var veldig frodig og fint. Banantrærne vokser litt overalt, men det er også mange frukttrær jeg ikke kjenne navnet på her. En dag var jeg oppe i Monte. Det var som et eget samfunn her oppe. Det var mye skrik og latter når turistene akte tobbogan, en slags treslede, ned de bratte bakkene mot byen. Før turistene kom hit til øya, ble de brukt til å frakte ned all slags varer; grønnsaker, frukt, og materialer.

 

Ute i havna er det fem katamaraner som tar turistene ut på havet for å se etter delfiner og hval. Det er også båter her som er spesielt rigget med kraftige stenger og sneller for å ta de store fiskene! Den båten som fanget min interesse var en tro kopi av Santa Maria. Den ble bygget her på øya i 1998. Den er 22,5m lang, 7m bred og fører 192kvm seil. Den veier 92 tonn. I motsetning til originalen er denne utstyrt med en Caterpillar på 455kp. Hver gang den går ut med turister, fyrer den av signalkanonen med svartkrutt.

 

Det har nå i mange dager vært sterke nordavinder. Her i Funchal og langs sørkysten ligger vi godt i le. Så fort det løyer noe fortsetter jeg sørover til øya Selvagem Grande og videre til Canariøyene.

 

 

 

Dette var det siste brevet jeg fikk før pappa kom hjem. Det komme bilder etterhvert :-)

 

Tenerife

Ser at dere etterlyser oppdatering, og der skjønner jeg såklart! Pappa kom fram til Tenerife sent sist uke, og er nå hjemme en tur igjen. Seilasen kan ikke gå videre igjen før til høsten, da overfart over Atlanterhavet er sesongbasert! :-) Alt går veldig bra! 

Det er lett som datter å glemme at nettsiden her skal oppdateres. Så lenge jeg har snakka med pappa er liksom alt greit! Skal prøve å bli flinkere når han starter opp igjen, hehe :-) 

PS: det er veldig koselig at dere følger med på turen!

Gran Canaria neste!

Pappa starta fra Madeira i går morges, og han antar å bruke omtrent 2 døgn på overfarten! :-)

Cascais

Ble i Leixoes t-o-m 19.mai. Kjøpte meg en sammenleggbar sykkel her i byen. Den bl meget nyttig fordi marinaene ofte ligger langt unna nærmeste by og butikk. Ble veldig begeistret for tohjulingen. En dag sykla jeg opp langs elva Douro og inn til byen Porto. Vandret en tur opp de smale, bratte gatene i gamlebyen, men det var de originale båtene ute på elva som fanget min interesse. De lå utenfor vinhusene med store portvinstønner ombord. Var også nede ved båtbyggeriet. Etterpå drakk jeg kaffe og sykla "hjem" igjen. 

Har studert Reeds Nautical Almanac nøye for å forstå mest mulig av kysten som venter meg de neste dagene. Det er en veldig rett kyststrekning uten noen form for skjærgård eller fjorder. Sandstrendene strekker seg kilometer etter kilometer. Havnene kan stenges i dårlig vær fordi innløpene er så grunne. Men det er vel helst i storm eller også ved store dønninginger. Da bli det heist signal inne på land som varsel. 

Hadde en grei dag på sjøen ned til Aveiro, noe bask da jeg runda moloen for å komme inn i Canal de Embocadura. SLapp ankeret på Baia de Jacinto utpå ettermiddagen. Lå her sammen med to franske båter. Neste dag sykla jeg flere kilometer inn til Aveiro. Dette var en spesiell by med kanaler på kryss og tvers. Her gikk det båter fram og tilbake med turister. Det var båter som hadde som opprinnelse her. De var rikt utsmykket med bilder som var noe spesielle til å være i stevnet på en båt. På tilbaketuren var jeg innom et saltutvinningsanlegg. Det var kun en mann som jobba med dikene her. Dette er nok noe som har foregått i generasjoner.

Hadde en grei tur nedover kysten til Nazare. Har nå passert 40 grader nord. Det er ikke mye å se her ute langs kysten. Holder en avtsnad på 5-6 kilometer fra land, men da er det fortsatt bare 15-20 meter dypt. Mellom Dome og Nazare, en strekning på nærmere 170km er avviket på kystlinja bare 5km. 

Så noe som ligna ei lita treplate på høykant i vannflata her om dagen. Jeg fikk snudd båten for å oppdage at det var en månefisk som lå i overflata. Hadde det vært roligere sjø skulle jeg prøvd å fange den med håven, den lå ganske stille og duppet. 

Får ikke autopiloten til å fungere når det er tung sjø akterifra. Den klarer ikke å rette opp båten før neste bølge kommer, så jeg styrer mye manuelt. 

Lørdag 25.mai syklet jeg inn til Nazare og tok bergbanen opp til landsbyen oppe på platået. Fortsatte så utover til festningen Forte de Sao Miguel. Jeg så en mann som stod å fisket med tre stenger like ved. Jeg gikk bort til ham og så over kanten vhor han stod. Jeg plages ikke av høydeskrekk, men jeg kjente suget i magen da jeg oppdaget av vi stod på en overheng. Mannen fortalte meg at det er omtrent 200 meter ned til havflata. Skulle gjerne sett hva slags fisk han fikk som måtte heises 200 meter opp til bergnabben vi stod på...

Det ble en kort, men utrivelig etappe ned til Peniche. Mellom Berlengaøyene og fastlandet er det grunt og bølgene topper seg så det ble veldig rotete sjø. Det er vel en grunn for at det står advarsel i sjøkartet... 

Er nøye med å vurdere værmeldingene jeg får utskrevet i de fleste havnene. De stemmer forbausende bra. Starter tidlig på morgenen fra Peniche for å komme lengst mulig ned mot neste havn før den verste nordavinden kommer utpå dagen Det rare er at det ikke blåser opp- det er knapt nok seilvind. Midt på dagen passerte jeg Cabo da Roca, Portugals vestligste odde. 

 

Kom inn til marinaen i Cascais utpå ettermiddagen. Dette er nok den største marinaen så langt på turen. Fikk ei flaske rødvin da jeg sjekka inn! Så var det en mann i gummibåt som kjørte foran og anviste plass, på brygge M nr 31. Ligger nå ved innløpet til Lisboa. Det merkes at det er større trykk her. Lenger opp langs kysten har jeg betalt fra 14 til 20 euro pr natt. Her skal de ha 43 eurp pr natt. Heldigvis her det greit å ligge for anker her. Det er ikke alle havner en kan gjøre det. Er første natta i marinaen for å få dusjet og ordnet andre praktiske ting. Tar så Ghost ut til Praia da Rainha og slipper ankeret på ti meters dybde. Måtte inn til havnepolitiet i byen for å få tillatelse til å ankre opp. En av de første dagene her i havna tok jeg toget inn til Lisboa. Gjorde en runde i byen før jeg syklet tilbake. Det er så mye å se og undres over. Mange flotter monumenter, bygninger, tårn og festninger. Var oppe i Torre de Belem som ble bygd i 1521 for å beskytte innløpet til Lisboa. Det var som et lite eventyrslott. Var selvfølgelig også innom de fem marinaene ned langs elva Rio Tejo. Brukte dagen på sykkelturen tilbake til Cascais. 

Det har blåst opp til kuling fra nord de dagene jeg har vært her. Så det har tidvis vært vanskelig å rå i land med gummibåten. Har sovet dårlig i noen netter. Måtte opp 2-3 ganger for natten for å se om båten dregger. 

I dag, lørdag 1.juni, er det flott vær. Det er mange båter, helt fra små joller med unger i, til store tomastede båter med eldre ektepar ombord. De seiler på kryss og tvers. 

Hae vært på marinakontoret og fått utskrift for været her ved Cascais og Madeira for ei uke framover. Det ser veldig bra ut. Sarter overfarten til Madeira like over helga. 

Søndag 2.juni. Er nå klar for overfarten til Madeira. Det skal bli litt godt å komme unna kysten og nordavinden her i Portugal. 

 

 

Pappa er nå på Madeira, og reiser videre i løpet av starter på neste uke! :-) 

Bildene legger jeg ut i neste innlegg.

 

Porto De Leixoes

Jeg fikk nytt reisebrev fra pappa like før helgen:

16.05.13

Den fem døgn lange seilasen over Biscaya gikk egentlig veldig bra. Det var ererlig at jeg så meg nødt til å utløse nødpeilesenderen, men det var nok det eneste fornuftige der og da. Hadde vi vært to ombord hadde det hele stilt seg annerledes. Føler at jeg har vokst litt med denne oppgaven. Det var tross alt drygt 500 nautiske mil på åpne havet. 

Den kvasse nord-østvinden holdt i, så det ble så jeg tok med med ro i A Coruna. Gikk tur hver dag for å få tida til å gå. I selve byen var det ikke så mye å se for meg, men i omegn derimot er det interessante havner og festninger. 

Lørdag 4.5 kom jeg inn på havna i Camarinasetter en fin dag på sjøen. Ble liggende her ovenfor en båt fra Falmoth UK. Kom i prat med mannen ombord "Roamer" som båten het. Han hadde bodd ombord i 28 år. Båten hans hadde to kraftige master uten vandt og stag. Silene lignet på råseil. Sroget var i stål, og båten virket egentlig litt hjemmelaga, men det fungerte tydeligvis. 

Det er en type fisk jeg ser i alle marinaene her på kysten. De er ganske store, opp mot 1kg, og de ligger helt stille i vannoverflata med ryggen delvis over vann. Det virkser nesten som om de varmer seg i sola. 

Dagslyset hadde såvidt kommet da jeg forlot havna og gikk ut forbi den store steinkirka i Muxia. Enn fransk båt la ut samtidig som meg. Jeg så tunge banker ute i havet og skjønte at det var havskodda som kom sigende da landet på babord side etterhvert ble borte. Selv møtte jeg skodda ute ved C.de la Buitra. M¨åtte nå gå konsekvent på kompasset og bruke klokka. Hadde god hjelp i katplotteren. Det stod fiskeredskaper i sjøen, så jeg fortid at det var fiskebåter der ute et sted. I løpet av dagen så jeg landet innafor meg i to korte perioder. Måtte holde konstant utkikk, noe som ble slitsomt etterhvert. Hadde tatt på redningsvesten og tatt fram tåkeluren. Møtte to små trålere i skodda, det virket som de hadde bra "kontroll" på meg. Passerte i løpet av dagen Cabo Finisterre, Spanias vestligste punkt. Det var litt kjedelig å ikke få sett landet. Først nede ved Pta.Carreiro letta skodda og det ble en fin innspurt til Muros. 

I løpet av de tre dagene jeg var i Muros fikk jeg besøk av spanske tollmyndigheter. De kom ombord for å se papirene på meg og båten. De var veldig "strenge" og korrekte, men hyggelige. Det hele gikk veldig greit. De brydde seg ikke med å se båten innvendig. 

Fikk noen fine dager med god seilvind da jeg holdt sørover mot Ria de Arosa, Ria de Pantevedora og Ria de Vigo. Passerte flere naturparker, der man måtte ha tillatelse fra myndighetene for å oppholde seg. Kom tl Baiona midt på dagen 11.mai. Gikk meg en tur oppe på borgen. Det ble til at jeg gikk hele festningen rundt! Det var imponerende å se skyteskår, små og store tårn og vollgraver. På havna lå en kopi av karavelen "Pinta". Det var et av skipene som Columbus seilte ut fra Palos med for å finne veien til India i 1422. Columbus' flaggskip "Santa Maria" grunnstøtte og forliste i De Store Antiller så det var bare Pinta og Nina som kom tilbake til Spania etter denne oppdagelsesreisen som varte i syv måneder og tolv dager. 

Har delvis plagdes med rullesystemet som jeg bruker for å sette og ta inn seil med. Måtte derfor klatre opp til toppen av masta for å ordne opp. Har mastetrin, og bruker sele så jeg ikke faller ned om noe skulle skje, men det er likevel litt ubehagelig fordi det svaier der oppe. 

Forlot Baiona like før sola kom opp. Det ble noe stampsjø ut til Cabo Silleiro, men da jeg runda her fikk jeg vinden og sjøen etter meg. Heiste seil og fikk etterhvert nok vind. Kysten jeg nå har framfor meg er litt spesiell- den går nesten rakt nord/sør uten fjorder, bukter eller øyer. Var utenfor utløpet av Rio Mino ved 11-tida, gikk da fra Spansk til Portugisisk farvann. Runda etterhvert moloen og fortsatte opp i elva Rio Lima og fortøyde i Viono do Castelo. Ble der i to dager fordi byen var så trivelig og havna så fin. 

Kom til Porto de Leixos 16.mai etter to korte etapper. Det er som oftest ganske moderat vind fra morgenen, men den øker på utover formiddagen når sola begynner å varme opp landet innafor. Skal nå feire 17.mai her i Leixos og byen Porto som ligger noen kilometer sør for meg.

Har heldigvis ikke sett noe mere til lekkasjen i båten. Ringte til en mann jeg ble kjent med i Crosshaven, Hugh Gibson. Han hadde selv to trebåter, og er i båtbyggermiljøet. Etter hva jeg forstod, kunne en slik lekkasje oppstå pga vridninger i treskroget for så å gå seg til av seg selv. 

Ellers er jeg forbauset over hvor få båter jeg ser langst kysten. Det er først når jeg nærmer meg havna at det kan dukke opp en og annet seilbåt. I hver havn kan det være 4-5 turbåter. Franske, tyske og engelske i hovedsak. Har nå gjort klart for videre seilas i morgen. Starter tidlig for å med flo sjø til Aveiro. 

 

Endelig sol og varme!

Jeg legger ut bilder av postkortene pappa sender, og utdrag fra teksten :-) Han seilte fra Porto i Portugal for to dager siden. Da regnet han med å være i Lisboa om en uke ca. 

 



3.mai 

Jeg dro fra La Coruna i går morges. Hadde Camarinas som mål, men det blåste så mye etterhvert at jeg gikk inn til fiskerhavna Corme. Har hatt en fin dag her. Vinden skal roe seg til i morgen. Har gått meg en lang tur opp i høydene rundt "byen" i dag. Tok mange fine bilder av Cabazoer*. Det er et slags stabbur bygd i stein.

* (https://www.google.com/search?q=cabazo&aq=f&um=1&ie=UTF-8&hl=no&tbm=isch&source=og&sa=N&tab=wi&ei=zIycUarwMeei4gSM5IHACA&biw=1366&bih=667&sei=3IycUcD_MeaD4ASK44GACw

 

4.mai

Kom til Camarinas etter en kort etappe fra Corme. Er nå kvitt den kalde nordavinden. Kjenner varmen godt nå! Mannen i båten ved siden av meg har bodd i båten sin i 28 år. Han har seilt jorda rundt!

Jeg seilte rett forbi klippene på bildet. 

 

 

A Coruna

Jeg fikk postkort fra pappa i går, som dere kan se og lese lenger ned på siden :-)
Jeg snakket med ham på telefon i kveld, og han er nå i Portugal. Han sier det er høy sjø og mye vind, så han får prøvd båten skikkelig. I dag var det 23 varmegrader i skyggen. Han har det bare bra, og stortrives! 


 
"1.mai 

Har nå vært her i havna i drygt ei uke, og jeg begynner å bli litt rastløs. Det har blåst nokså mye fra nord, så det er flere båter som venter på bedre forhold. Det er 12 varmegrader og overskya i dag, så vindjakken og topplua er på! Har blitt kjent med et ektepar fra Jersey, de gir meg værdata. Går tur hver dag. Har vært to turer på andre sida av byen for å kjøpe kart- ett over Madeira, og ett over Gran Canaria. For et par dager siden var jeg oppe i Torre de Hercules (bildet). Har også sett Castillo de San Anton. Det er gode utsikter som videre seilas, helt ut til vestkysten."

Bilder. Irland - Spania

Her er bildene fra Crosshaven - A Coruna. Det var mange fine bilder, men pappa hadde skrevet i brevet hvilke han ville ha på bloggen. Hvis det går lenge mellom brevene, kan jeg jo legge ut flere bilder fra turen som ikke er publisert. 

Har skrevet bildeteksten under bildene. 

Skarv ved båten i Crosshaven.



Krana som sjøsatte båter i marina1 i Crosshaven.

Kart og passer. Lappene på kartet viser hvor langt Ghost kommer pr.døgn med snittfart på 5 og 4 knop.

Båtbygger i Crosshaven som pappa ble litt "kompis" med.

Svalen som søkte ly ombord på overfarten.

Soloppgang første døgn.

Under seil.

Autopiloten.



RSP til høyre, og sponsor til venstre! 

Under seil.

Mastene på skonnerten som hjalp pappa.

Hele skonnerten. (http://no.wikipedia.org/wiki/Skonnert)

Tankeren som først prøvde å hjelpe pappa.

Gery og Konrad.



Pappa er igjen alene, og seiler videre.

Spania skimtes i horisonten.

Spania.

Festning ved innløpet til A Coruna.



Ghost ligger trygt i krybba.

06.05.2013

I går fikk jeg reisebrevet pappa har skrevet + minnebrikker med bilder. Det er slik vi kommer til å gjøre det; han sender hjem brev og bilder også skriver jeg av her på bloggen. Innimellom kan jeg skrive kort etter telefonsamtaler :-) Det var et veldig langt brev som handlet om de siste dagene i Irland + overfarten over Biscaya. Det er mye tekst, men det får gå. Jeg tenkte å dele det opp, men ombestemte meg. Bildene som hører til dette innlegget skal jeg legge inn i morgen eller i kveld. Dette innlegget ble så langt, så greit at det blir litt spredt. Som dere skjønner av brevet har det vært en tøff overfart med mye slit. For min del gikk disse fem døgnene pinsomt sakte. Jeg følte meg rastløs, så mye på klokka og tenkte masse på pappa. Kan ikke beskrive hvor godt det var å høre stemmen hans tirsdag ettermiddag, 23.04. 

Her er brevet i sin helhet, med noen utdrag fra loggboken:

Det ble delvis lange dager i Crosshaven, spesielt etter at Viktoria dro hjem. Hadde daglig kontakt med Mark Ring, "havnesjefen". Han var oppdatert på været. Han virket oppriktig lei seg hver gang han ga meg dårlige prognoser. Lavtrykkene kom i bane inn fra Atlanterhavet og det var bare å ta det med ro. Jeg fikk dagene til å gå ved å se på alle båtene. Det er jo tre marinaer i Crosshaven, og tre mobile kraner som sjøsatte og tok opp båten om hverandre. De tok ikke så mange båter pr. dag, det var jo enda tidlig på sesongen. 

Jeg gikk turer nesten hver dag. En gang i uka tok jeg bussen inn til Cork for å se litt på bylivet. Var også i Cobh en dag. Cobh var Titanics siste havn før den skjebnesvangre turen i Nord-Atlanteren mot isfjellet i 1912. Det som kanskje ikke er så kjent er at SS Lusitania ble torpedert utenfor Cobh den 7.mai 1915 av ubåt U20. 1198 mennesker døde av angrepet. Mange av disse ble bragt inn til Cobh. 

Ellers gikk dagene med litt arbeid på Ghost, matlaging, lesing og loggbokskriving. Etter hvert ble det mindre og mindre å skrive om i loggboken. 

Søndag 14.04: Værfast

Mandag 15.04: Værfast

Tirsdag 16.04 Værfast

Onsdag 17.04 Værfast. Storm i dag. På ettermiddagen kom det folk fra marinaen og banket på båten. Brygga jeg lå ved holdt på å gi etter i forankringen, så vi måtte forhale båten min og en som lå enda lengre ut. Værmeldingen er i det minste god. Det bygger seg opp høy-trykk ute i havet.

Torsdag 18.04 Endelig. I dag kom Mark med beskjed fra Eddie English om at det var et værvindu jeg burde benytte meg av. Eddie er etter hva jeg forstår en av dem her i Crosshaven som har mest erfaring med seilbåt i disse farvann. Den skriftlige meldingen lød:

Sea state now 4 to 5 metres

Tomorrow Friday 2 metres or less

Leave at 6 am on Friday, Wind N/W 15 to 20 knots easing to 5 knots W/SW

You will be hard on the wind Sat and Sun with a quartering sea, that?s ok.

Sunday westerly

Monday N/W

Tuesday Easterly.

Saken var klar, i morgen blir det å komme seg avgårde. Sjekker barometeret, det er på tur oppover.

Fredag 19.04 +4ºc. Lettskyet, pent vær. Kl.06.10 kasta jeg loss. Endelig er jeg i gang igjen. Bris fra vest. Satte seil.

Kl.12.30: 51º20'N 8º18'W: Skyfri himmel. Stødig god vind. Mer SW (South West, sørvest) etter hvert, men båten krysser godt, 180ºrett sørover. Begynner å bli litt kvalm. Det er vel sjøsyke på gang?

Kl.18.00: 50º53'N 8º20'W: Så tre trålere. To var på kollisjonskurs. Jeg er slettes ikke sikker på hvor mye de ser rundt seg. Passerer også en stor tønne som ligger høyt i sjøen. Det hadde nok blitt en skump om den hadde truffet båten. Formen blir dårligere utover kvelden. Kaster opp og er dårlig. Plutselig ble jeg var en liten fugl inne i båten. Den fløy ut, men kom sannelig inn igjen og satte seg forskjellige steder og hvilte seg. Den så ut som en svale, lange vinger og stjert og var mørkeblå eller svart med rustrød farge på halsen.

Tar ned seilene og går for motor. Fuglen ble ei god stund før den fløy ut løygangen. Autopiloten fungerer utmerket.

Lørdag 20.04 Kl.06.00: 50º00'N 8º32'W: Har hatt mye brekninger utover natta så jeg er sliten og varm. Ligger mye på køya. Tankbåt passerer forut, så en til.

Kl.12.00: 49º33'N 8º33'W: Barometeret står på tørt. Jeg føler meg fin når jeg ligger, men så snart jeg setter meg opp får jeg nye brekninger og er kvalm.

Kl.18.00 49º05'N 8º40'W

Søndag 21.04. Har fått sovet noen dupper innimellom. Er oppe flere ganger i løpet av natta for å se etter kryssende skip. Dette er et tett trafikkert område.

Kl.06.00 48º08'N 8º36'WPasserte to trålere rett før jeg våkna. Hadde jeg vært våken hadde jeg nok styrt unna, ja. Ingen god opplevelse. SW vind. Går med ett rev i storseilet. God seilvind. Forlater nå United Kingdoms sjøområde og går inn i Frankrikes. +10ºc W vind. Går nå ut i Biscay Abyssal Plain, som det står på kartet. Havdypet som fram til nå har målt 100-150meter, skråner nå raskt nedover til 2000-3000 meter. Det dypeste er ca 4700 meter etter den kursen jeg holder. Ligger fortsatt en del på køya, men føler meg mye bedre. Ghost går trygt og stødig på 180ºsør. Fortsatt dårlig matlyst, åpner en RSP. Den smaker godt direkte fra boksen. Prøver å drikke mest mulig.

Kl.12.00 47º36'N 8º30'W: Det slår svakt i skipsklokka som er fastmontert i cockpit, det tyder på god bør. Vann opp på dørken på le side. Satte i gang pumpa! Ble litt betenkt, men det er vel vannet i kjølsvinet som kom opp fordi båten krenger så mye. Kan ikke se at vannet inne i båten stiger. Det var enda bra. Tok inn siste revet på seilet kl.17.00. 11ms vestavind. Måtte fram på baugen og redde ankeret, det hadde tippa utfor ripa, men det hang stødig. Fikk halt det om bord og surra det skikkelig fast. Det var ingen trivelig jobb i sjøgang.

Kl.18.00 47º01'N 8º20'W: Det går jevnt og godt sørover. Delfiner på begge sider av baugen, kanskje 8-10 stk. Ser tydelig at det kviter av dem under vantet. Trivelig selskap. Det er i meste laget med vind og sjø etter hvert. Sent på ettermiddagen når det begynner å skumres ser jeg til min forferdelse at båten tar inn vann. Tidligere i dag trodde jeg at vannet jeg så i dørken kom av at båten lå mye over og at den gira mye, men dette er verre enn som så. Setter i gang pumpa igjen. River av matta i dørken og går over alle gjennomføringene og slanger med klemmer. Alt er i orden. Pumper videre. Går over alle gjennomføringer en gang til. Kan ikke se noe galt. Holder på slik i to timer. To lange timer?

Etter hvert kommer jeg fram til at det mest fornuftige må være å aktivere nødpeilesenderen. Det gjør jeg kl.22.00. Er nå godt over 200 nautiske mil sør-vest for Brest i Frankrike. Er ikke sikker på hvordan pumpa er bygd, og om den har godt av å gå på «tomgang». Men jeg tar sjansen, ellers må jeg holde meg våken og starte og stoppe pumpa etter hvert som vannet stiger. Setter på ringeklokka slik at jeg vekkes om en time. Lar armen henge utfor køya slik at jeg kanskje vil vekkes av det kalde vannet om det stiger så høyt. Legger meg for å få litt søvn og hvile. Klokken er da 00.00.

Mandag 22.04 Kl.02.00: Jeg vekkes brutalt av en tåkelur like ved båten. Kom meg opp og ut i cockpit i en fei. Der lå det et svært skip et stykke unna, med en lyskaster retta mot meg. Ser folk langs rekka som prøver å kommunisere med meg med en megafon. Prøvde så godt jeg kunne og forklare at båten tok inn vann. Det blir etter hvert bare frustrasjoner ut av det hele da vi ikke klarte å kommunisere. Sliter med å holde kursen og saken blir ikke bedre da de kommer sigende opp og overskjærer meg. Liker slettes ikke å ha de så nærme. Ventet kanskje at de skulle sjøsette mobbåten, men ingenting skjer. Så ser jeg mye lys på nattehimmelen. Det er et luftfartøy av noe slag. Det tar ikke mange sekundene før et lite jagerfly kommer inn rett over meg. Skipet trekker seg nå heldigvis unna. Flyet gjør store sløyfer og kommer inn gang på gang. Jeg vil tro 10-12 ganger. Måtte nå styre manuelt fordi autopiloten ikke fungerte i så rotete sjø. Så fikk jeg blikket festa på et smalt og høyt skip av noe slag. Det var vel rundt Kl.03.00. Etter hvert så jeg at det jeg et slags seilskip. Det var godt opplyst med lykter på de nedre salingshornene på begge mastene. Det kom inn akterifra, med bare ett seil oppe. Så så jeg baugvatnet og etter hvert skroget. De kom fort opp på siden av meg, så vi fikk ropt over til hverandre. Etter to forsøk klarte de å kaste over ei livline med en håndholdt VHF i den andre enden. Jeg fikk forklart min situasjon, og at det på en måte var under kontroll etter hvert. De spurte om min tilstand; hvor mye mat og søvn de siste 24 timene. Jeg fortalte at jeg var OK. De ville følge meg sørover på noen hundre meters avstand, så skulle vi ta en ny beslutning så snart dagslyset kom. Tankeren og flyet hadde nå forlatt oss. Hørte over VHF?en at «Mariette» som skuta het, hadde tatt over aksjonen. De kommuniserte tydeligvis med en redningssentral et sted.

Det ble ei lang natt. Gikk til løygangen med jevne mellomrom for å sjekke vannstand. Pumpa gikk hele tiden. Av lyden hørte jeg at den trakk mye luft, dette var jo et godt tegn. Hadde tatt ned seilene og gikk for motor.

Kl.06.00: tar ingen posisjon, men holder stø kurs sørover. Endelig begynner det å lysne. Skuta kommer bort til meg rundt 08.00. De vil ha meg opp mot vinden. Det er stor aktivitet om bord. De sjøsetter en gummibåt, lemper ned flere brager og to menn hopper etter. Like etter er de ved Ghost og krøker seg fast. Det er to unge menn som kommer om bord. Vi presenterer oss. De heter Konrad og Gery, og forstår situasjonen. Skuta de seiler heter Mariette 1915 og er en amerikansk skonnert. De vil at jeg skal gå ned og spise og sove. De skal føre båten min sørover mens de går grundig over skroget innvendig (som jeg også hadde gjort).

Kl.12.00 45º38'N 08º08'W: Jeg sover urolig. Hører hvordan Konrad er overalt for å se etter lekkasjer. Gery har heist seilene som trimmer dem. I 13.00-tida er jeg oppe igjen. Båten tar nå ikke inn mere vann. De har heller ikke funnet noen form for lekkasje. Den eneste forklaringa er aksling- og gjennomføringa, men det er vanskelig å forstå når de forklarer. De spurte om jeg følte meg OK for å føre Ghost videre til A Coruna, og det var jeg! Jeg spurte hva de skulle ha for unnsetningen, men de skulle ikke ha noe. Jeg sendte med dem to flasker «Larsen». En til dem, og en til mannskapet om bord Mariette 1915.

Jeg tok så over min lille skute igjen, ca 16.00. Mariette 1915 satte seil og holdt vestlig kurs, de skulle til Italia. Det var et bilde som tatt rett ut av Onedin-linja! Hadde nå fin bør sørover. Vestavind. Lange høye dønninger inn fra Atlanteren.

Kl.18.00 45º11'N 8º18'WTok inn seilene før natten kom. Vinden var så ustabil.

Tirsdag 23.04: Våknet Kl.05.00 etter en god natts søvn sett bort fra de vanlige avbrekka. Stø kurs i hele natt. Nord-øst vind nå. Den friskner til. Satte begge seil. Surt vær til tross for 10ºc. På med oljehyret. Fire store trålere rundt meg. Har nettopp passert de to første på styrbord. Så de to på babord. Det ser ut som de står stille, men de har jo flere ganger min fart.

Kl.06.00 44º14'N 8º22'WVinden øker nå.

Kl.07.30 ser jeg konturene av Spania. Det blåser stadig mer. Tar inn mere seilduk. Bølgene vokser. Jobbinga fremme ved masta liker jeg bare sånn passe når båten stamper og hiver på seg. Jeg skjønner ikke hvordan det kan bli så mye sjø, på så kort tid. Skalker løygangen, og tar på sikkerhetsselen. Kobler på livline, en på hver side. Føler meg litt anspent, dette har jeg ikke opplevd før. Det blir lange timer å styre båten og etter hvert blir jeg sliten i underarmene. Føler at det skal kjempes til siste innspurt noen ganger. Denne helvetes Nord-østvinden! Landet stiger høyere og høyere der fremme. Etter hvert får jeg sjøen mer etter meg. Føler jeg har bra kontroll på båten. Vil for all del ikke komme på tvers av bølger som bryter. Hører bruset og skummet som kommer susende forbi. Jeg huker meg instinktivt sammen hver gang dette skjer, som om det hjelper noe..

Kom innunder land ved Corino, men holder meg godt utpå. Passerer Pta Candelaria og Rio Cedeira. Vurderte et øyeblikk å gå inn her for å søke ly, men slår det fra meg. Passerer Cabo Prior. Ser nå etter hvert innover mot

A Coruna. Sjøen setter seg noe etter hvert. Spenner av seletøyet og tar av oljehyret. Kjenner varmen strømme imot meg. Av med de klamme skoene, og enda mere klær. Tar inn den lille trekanten av storseilet som har vrt oppe hele tida. Går for motor inn forbi Castillo de san Anton, og inn på indre havn. Ser kun ei tremast her. Jeg svinger Ghost inn i båten ved siden av den enslige tremasten og fortøyer. Klokken viser 16.30 den 23.april.

Jeg er i Spania. 43º22'N 08º23'W. 

Spania

Pappa kom fra til A Coruna, Spania, i sent i går ettermiddag. Han er i god behold, men veldig sliten. Han sier det var tøffe tak på vei over, og veldig strevsomt. Kan skrive mer i ettermiddag når jeg har snakket skikkelig med pappa :-)

Bay of Biscay

Pappa dro fra Cork 06.00, fredag morgen. Nå skal han være omtrent halvveis i ferden over Biscaya. Vi regnet ca.4-5 døgn på overfarten. Jeg reiste hjem for ikke så lenge siden fordi det var mye som skjedde her hjemme. Det er vanskelig når man føler man burde være to steder på en gang, og det å reise hjem var ikke bare lett. Jeg føler at jeg skulle vært med pappa nå, men vi ble enige om at jeg burde være hjemme nå. Jeg håper virkelig at jeg får muligheten til å reise nedover senere, men det er vanskelig å svare på nå.

Pappa har fått ei god værvarsling, og vært i samtale med flere dyktige folk i havna i Cork. Beslutningen om å dra fredag ble tatt på onsdag, etter en lang periode med lavtrykk og mye vind. Båten er godt rustet, alt av utsyr er med, og pappa var svært innstilt på å seile over.

 

Jeg skal oppdatere så fort jeg har snakket med pappa igjen. Hvis alt går problemfritt, er han fremme i A Coruna tirsdag/onsdag.

God Påske!

Vi har ligget i Cork den siste uke og venta på bedre vær og det ser ut til at været holder seg slik det har vært (regn, vind og kaldt) ut denne uka også. Det snødde i natt!

Vi har bytta havn fra en ganske kjip en, til Royal Cork Yacht Club. Det er nemlig tre marinaer her i Crosshaven, og sikker over tusen seilbåter! Ellers holder vi koken med sjakkspilling, turer inn til Cork og forskjellig sysler på båten. Rastløsheten stiger, men vi er blitt flinke til å tøye tålmodigheten!

Det ikke så mye annet å rapportere om, dessverre. 

1. Crosshaven.

2. Vi dro inn til Cork og feiret St.Patrick's day. (Vi dro inn til Cork og oppdaget at det tilfeldigvis var St.Patrick's Day) Da var det "martna" i byen med boder som solgte grillmat, juggel og godis. Det var også levende musikk på en stor  scene på torget. 

3. Dagens Outfit.

4. Vinner i sjakk og spiser sjokoladeappelsin. 

5. Nærmeste nabo her i havna. (Pappa våkna og trodde han hadde drevet til Antarktis...)

6. Slik ble patenten på vindroret.

7. Ny Spray Hood! Den gamle var ødelagt, så vi fikk ordna ny her i Crosshaven.

8. Påske = slappe av i solveggen. 

Vi håper dere nyter blåswix, kvikklunsj og appelsin for oss! 

God Påske :-) 




 

Typisk norsk?

Jeg har i løpet av denne turen fått tilbringe en del dager i Irland. Dublin, hovedstaden, er som de aller fleste hovedsteder. Mange mennesker, mange busser og trikker og taxier og mange restauranter og butikker. Folkene er stort sett som hjemme. Litt blekere, ja vel, men ganske like. Vi kler oss ganske likt og har håret på ganske lik måte. Klærne vi går i er enten fra kjente merker som Boss, Levis og Diesel, eller fra de noe mer alminnelige H&M, Dressmann og Cubus. I Dublin er fremmede hyggelige hvis de får lønn for det, ellers er de travle og har nok med å komme seg dit de skal og å treffe dem de skal møte- akkurat som i alle andre byer.

Etter et par timer med buss ut fra byen kommer du til landsbygda. Nord, sør eller vest? Spiller ingen rolle, etter kort tid befinner du deg midt blant sau, jorder og små murhus med stråtak. Det lever flere sauer i Irland, enn folk i Norge. Og det er ikke noe jeg sier for å være artig- det er fakta. Jeg leste det på baksiden av et postkort med bilde av en sau (1 av 5 500 000).

 Her på landsbygda er folkene blide og hyggelige helt gratis! Det kan ha en sammenheng med at de absolutt ikke har det travelt og skal noe sted, men de tar seg alltid tid til å spørre hvordan du har det, hvor du kommer fra, og i tillegg fortelle deg litt om nærmiljøet. Etter ett møte er man på fornavn, og et nytt vennskap er født. Om du setter deg på bussen (altså en grønn sådan med 10 seter som kjører hjem-nærmeste litt større landsby- hjem), går langs gata (det finnes ikke fortau), eller inn i en butikk, møtes du med et tannløst glis og et uforståelig «G?D Mårnninn?, h?w arr jæo!»

I motsetning til i de store byene, der folk ofte går pent eller trendy kledd, er stilen noe alternativ her. Unge jenter går gjerne med joggedress i varierende farger (utvasket grå ser ut til å være hakket mer populært enn utvasket rosa) med joggesko/fjellsko og ullsokker til. Sminke har ikke fått fotfeste her, og håret ofte surret sammen til en slags såte midt på skallen. Menn har mye godt på seg cordfløyelsbukser i jordtoner som f.eks brun, mosegrønn eller gusjegul. Menn/gubber har selvfølgelig alltid hodeplagg til. Det kan være alt fra en lue som settes øverst på hodet uten å være i nærheten av ørene, til caps med Guinneslogo eller six pence. Apropos menn/gubber? Overgangen fra mann til gubbe skjer antagelig et sted mellom konfirmasjonsalder og tidlig 20-åra.

En ting begge kjønn har til felles i klesveien, er allværsjakka. Dette norske nasjonalplagget blir gjerne brukt til turgåing, men brukes her hver dag og til alt. Her er allværsjakka dressjakke, regnjakke, frakk og kåpe i ett! Og jeg kan skimte det sammenkrøllede bomullslommetørkledet gjennom den irrgrønne lomma på en slik allværsjakke. Du vet, et lommetørkle av den sorten du snyter deg i tyve ganger før du omsider hiver det til vask. Et slikt som du snur og vender på i håp om å finne en millimeter ubrukt tøy. En slik millimeter er ikke-eksisterende etter to snyt, men det har du for lengst valgt å ignorere. Et lommetørkle av slikt kaliber tipper jeg hører med i den Irske allværsjakka. Man kan se det på den værbitte, mørkerøde nesetippen til bondeirene.

Stilmessig har bondeirene masse å lære. Men på andre områder har vi masse å lære. Vi er vel ikke akkurat ukjente med allværsjakke med snytklut i lomma vi heller, dessverre, men vi er ukjente med gjestfriheten vi har blitt vist her i Irland.

Noen dager før jeg reiste ned hit, ble jeg vitne til noe merkelig på trikken i Oslo: Jeg og Ina satt på et enkeltsete hver. På et enkeltsete er det plass til en buksebak. På en dobbel er det plass til to. Det var ganske fullt på trikken og alle doble var opptatt, så Ina og jeg tok plass på en singel hver. Da vi gikk av, flyttet en dame seg fra et dobbelsete (der hun delte benk med en fremmed) til et singelsete. I motsetning til her hvor folk oppsøker hverandre for å få kontakt og samtale, flytter vi oss i Norge vekk fra hverandre for å få være i fred og for oss selv. Typisk storbymenneske eller typisk norsk?

Da jeg og pappa kom fram til Dunmore East, spurte jeg havnesjefen der om jeg kunne få tilgang på internett på havnekontoret. Han visste ikke passordet, men ringte straks for å spørre en kollega. Da dette viste seg å være vanskelig å oppdrive, ringte han en kamerat som skulle ordne internettilgang for meg. David, kameraten, var å finne på kafeen (ja, det fantes bare èn). Havnemesteren ble med oss ut for å peke ut bygningen vi skulle til og fortalte at David hadde skjegg og skulle vente på oss utenfor kafeen. Vi ble møtt med smil og interesse for hvem vi var, kom fra og hvor vi skulle. Han kjørte oss hjem til seg og ba oss inn på te, kaffe og internett. Innlegget fra Dunmore East ble altså sendt til dere fra stua til David. Typisk Irsk!

Det er mange ulikheter mellom Irer og Nordmenn. Disse ulikhetene finner man ikke om man sammenligner Oslo med Dublin. Storbyfolk er storbyfolk. Men småbynordmenn vil så gjerne ligne storbynordmenn at de har en tendens til å te seg likt. Altså er nordmenn, nordmenn. Reserverte, lite kontaktsøkende, og sjenerte. Vi har nok med oss selv og våre egne.

Kanskje det har noe med velstanden vi skryter sånn av? Vi har skaffet oss TV, twitter, PC, Ipad, Blue-Ray, mobiltelefon, DVD-spiller, facebook, og alskens spillkonsoller, og underveis har vi glemt hvordan vi ser hverandre i øynene for å si hei. Vi trenger ikke lenger gå over til naboen for å bli underholdt, vi underholder oss selv i våre egne stuer. Vi trenger ikke gå til kafeen for å få med oss sladder og siste nytt, vi logger på internett. Men har vi sluttet å trenge hverandre?

Ja, ulikhetene mellom Irland og Norge er mange. En finner ikke mange murhus med stråtak i Norge, og man skal lete lenge etter cordfløyel og tannløse glis, men det er de forskjellene som ikke er fullt så synlige og åpenbare som er aller størst. Jeg tar ikke med meg noen motetips herfra og ikke hygieneråd heller, men når jeg kommer hjem skal jeg prøve å være litt mindre typisk norsk.

 

 

 

 

 

 

"This is Ghost, this is Ghost. Requesting immediate assistance!"

Vi dro tidlig fra Dunmore East lørdag 16.mars. Vi hadde som mål å komme fram til Youghal. Denne etappen beregnet vi til omtrent 8 timer, og vi bestemte oss for å gå inn til Dungarvan for å spise mat og strekke litt på beina. Vi leser kart, følger med på kartplotter og blir enige om at dette blir ei grei havn å besøke. De fleste havner langs kyster her består av moloer fordi det er så lite naturlige havner. De buktene som finnes her, er ofte veldig langgrunne. Som dere ser på bildene, er landskapet mot kysten stort sett bestående av klipper. Vi Sikter oss pent inn mellom de to "moloveggene", og med sola sånn passe fint i øya, tipper båten litt framover med et rykk. Motoren går, vi går, men båten går ikke. Vi har kjørt på en sandbanke og står bom fast. Full revers, alle (to) mann på ripa, full forut- bom fast. Ramler med ned i båten sånn passe stressa, skrur opp volumet på vhf'en, kaller opp kystvakta og kjenner meg litt småklam. Ingen respons. Finner frem telefon og taster kjapt inn kystvakta igjen. Her får jeg raskt svar og får forklart situasjonen.Etter ei lita stund har det samlet seg tilskuere på moloen. Disse prøver å gi råd og veiver med armene. Det løper etterhvert et par menn inn i en garasje i havna, og ut kommer de få minutter etter  fullt utstyr og med en redningsbåt mellom seg. Disse gutta drar oss ut av sandbanken etter flere forsøk og vi er reddet! Hurra! Vi får høre at denne sandbanken er "local knowledge". Som de utlendingene vi er, stikk motsatt av folk som kan besitte lokal kunnskap om Dungarvan, kunne vi i det minste trøste oss med at vi ikke var uforsiktige.

Dette lundervannssandslottet vil bare plage en ved lavvann, så vi ankret opp utafor moloen for å vente på floa. Vi fikk nemlig info om at Youghal var en ugunstig havn for oss da det verken er flytebrygger eller andre fortøyningsmuligheter for oss der. Da vi endelig kom oss gjennom, fikk vi drømmeplass utenpå intet mindre enn to nye skitne, illeluktende fiskebåter. Gleden var stor! Lurer du på om vi fikk koblet til strøm? Vi fikk ikke det, nei. Lurer du på om det fantes matbutikker i nærheten? Det gjorde ikke det, nei. Lurer du på om vi frøs den kvelden? Vi gjorde det, ja! 

Men som de positive, flotte, blide og eventyrlystne ungdommene vi er, starta vi opp neste morgen med glis om munnen og lykke i blodet! Lykken forfrøs vi utpå dagen, og gliset stivna et sted mellom Youghal og Crosshaven, men vi er fremme i Cork med ti fingre og ti tær i behold. Siste stopp på verdens grønneste øy, Irland. 

1. Regner ut avstander. "Fremme snaart?" 

2. "Two Towers" mellom Dunmore og Dungarvan.

3. Vind i håret og i seilet.

4. Redningsaksjon!

5. MAYDAY (neida.)

6. Gikk tur forbi havna. 

7. Nok en fiskehavn. Her ser dere hvor smalt det var mellom moloveggene, og ca midt i mellom der stod vi fast. 

Dunmore East

I går, 14.mars, kasta vi loss og gikk ut fra Kilmore Quay i fint vær. Sola skinte og vinden hadde løyet. På grunn av strømmen starta vi kl.10.15, slik at vi fikk den etter oss. Vi kom godt i gang, og humøret var på topp! Etter en liten time begynte det å blåse, og innen den neste timen gikk vi og stampa i hard motvind og bølger. Vi gikk derfor inn til ei havn som heter Dunmore East. Vi la til her kl.14.15. Vi kom altså ikke lenger enn 1/3 av distansen vi hadde planlagt...

 Her er det ikke småbåthavn, kun industrihavn for alle fiskebåtene som hører til her. Vi ligger derfor utenfor to trålere. For å komme i land må vi klatre over disse to fiskebåtene og opp en stålleider innfelt i mur.

Vi har jo ikke strøm i båten, det har vi kun når vi ligger i havn og får koblet til strømuttak på brygga. Her i Dunmore var havnekontoret steng da vi kom, og fikk derfor ikke kjøpt strømkort. Strømkortet kjøper man for ca.5 euro pr døgn. Da mannskapet til tråler nr.2 kom om bord sent i går kveld, fikk vi forklart situasjonen vår, og de ga oss et strømkort vi kunne bruke til havnekontoret åpna neste dag. Da satte vi i gang med å dra strømledningen vår over og gjennom og innimellom disse to trålerne for å få koblet til «strømhuset». Da vifteovnen vår begynte å gå var klokka blitt 20.30.

 

 Etter værvarslet burde vi ikke dra herfra før søndag. Tråleren skulle kanskje prøve seg utpå på lørdag. De fleste av fiskebåtene her, sett bort fra de riktig store, lå i havn i natt. Både jeg og pappa lå våkne i natt og lyttet til stormen utenfor. Pappa stod opp for å sjekke fortøyningene i løpet av natten også. Det føles ganske godt å ligge side om side med to slitne, fiskesloluktende og skitne fiskebåter når alternativet er bølgedaler med 19m/s vind i masta. 



 

 

 

1. Trålerne vi ligger utenpå, og strømhuset til venstre. Vi dro strømledningen over dekket og gjennom alt utstyret på disse to båtene for å få tilgang på strøm.

2. Har klatra over de to fiskebåtene og er på tur opp leideren. 

3. Utsikten bak moloen ved havna.

4. Havna vi ligger i. Veldig industrihavn og ikke særlig trivelig.

5. Pappa og meg på moloen.

6. Et rekkehus i hvit mur med stråtak. 

7. Dette er mannen på toppen av taket på bilde 6. Han kom ned og pratet med oss. Veldig hyggelig! 

 

 

12.Mars 2013

Vi ankom Kilmore Quay i går ettermiddag etter et lite døgn i Dublin. Vi reise fra Dublin i snøstorm, og ankom Kilmore i samme vær. Vi ble ønsket velkommen av hagl, snø og iskald vind (på en skala fra flau bris til jævelig; jævelig.) Ikke helt den starten vi hadde forestilt oss, men for all del- vi har ikke akkurat vært bortskjemte med været så langt heller. For å få opp stemninga bestemte vi oss for å nyte et godt måltid på en lokal restaurant/pub/spillehall her ved havna. Bartenderen opplyste oss straks om at kokken dessverre hadde dratt hjem på grunn av været, og at det derfor ikke var matservering. Men takket være Spar har vi heldigvis masse deilig hermetikk om bord, og ikke minst rett i koppen-kakao! Vi vandrer i motvind og haglpisk nedover til havna igjen. Jeg rakk å finne fram kopp og å rive opp kakaoposen før vi oppdaget at det var tomt for gass. Heldigvis smaker erter, kjøtt og flesk nesten like godt kaldt og rett fra blikken. Nesten.

Dagen i dag har derimot vært trivelig. Vi våkna faktisk til sølgløtt! Vinden har løyet og vi har oppholdsvær. Selv om det fortsatt er veldig kaldt, er været fint. Vi har fått høre at det er veldig uvanlig med slik kulde her, så vi har hatt skikkelig flaks!

 I morgen er det igjen meldt mye vind, så vi regner med å dra herfra på torsdag. Ventetiden skal vi bruke til å montere vindroret, skifte oljefilter, gå over seilene, montere ny kartplotter og kompass og generelt gjøre båten sjøklar. 

 


1: Vi ankommer Dublin med vindror, meieridunk osv

2: Det blåser snø og hagl inn gjennom luka på båten. Vi improviserer!

3: Mandag kveld...

4: Prøver å fikse reservekokeapparat.

5: Setter inn ny gassbeholder.

6: Slik ser det ut når vi (pappa) reparerer og installerer.

7: Later som jeg ikke fryser, selv om jeg har på ei dyne osv.

8: Restaurant/pub/spillehall (her sitter jeg nå).

9: Nabolaget.

10: Havna der vi ligger. 

 

Avreise 10.mars

Nå er det snart tid for å reise ut på sjøen igjen. Det var flere omstendigheter som tilsa at det var fornuftig å utsette turen videre sørover til våren 2013. Hovedårsaken var at roret på vindrorsystemet tok makta over hovedroret. Det gjorde det svært vanskelig å manøvrere i trange farvann. Dette er nå løst ved at jeg bygde et nytt ror som er hengslet slik at det kan svinges opp av vannet når det ikke er i bruk. 

Ellers har det vært en flott vinter. I helgene har jeg gått skiturer til hytta ved Sjækervatnet og rodd fine turer med færingen på fjorden. Har bodd i ei hytta helt nede ved sjøen. 

Viktoria har jobbet på H&M og bodd hjemme hos mamma Gunn. 

Irlenderen som skulle fungere som mannskap, og som var med på Ghost et par dager i høst, holdt ikke mål og vil ikke bli med videre. Har vært inne på nettet og søkt etter og etterlyst mannskap, men ingen seriøse tilbud har kommet. Så var det at Viktoria besluttet å bli med videre fra Irland. Det ble jeg veldig glad for. Da blir det liv og røre ombord igjen! Turen fra Shetland, Orkenøyene og ned Irskesjøenmed tidevannsstrømmer og fallvinder gjorde at jeg ville Viktoria skulle ta en pause fra turen da vi kom til Dublin. Nå forventer vi å få mer stabilt værforhold og sjø da det går mot vår. 

Fra Kilmore Quay vil vi bruke et par dager på å komme ut mot 10grader vest. Derfra går vi rett sørover Celtic Sea og vestom Biscayabukta mot nordvestspissen av Spania. 

- Ulf 






 

23.10.2012

Jeg og Lionel seilte i to døgn på Irskekysten, og oppdaget raskt at noe ikke stemte. Vindroret fungerer ikke sammen med hovedroret, så vi får ikke til å styre båten skikkelig. For å få ordning på dette må vi bygge om vindroret. Derfor har vi satt båten på land i Kilmore, og der ligger den trygt til våren. Vi er kommet så langt på sesongen at vi ikke har tid til å fikse roret før det er for sent til å krysse Biscaya. Vi må derfor avvente, og starte på ny frisk i mars.

08.10.2012

Pappa og Lionel starta fra Arklow i dag tidlig. De regner med et par døgn langs Irskekysten, før de krysser direkte over til Portugal. Turen over Biscaya vil ta omtrent 10 døgn. Turen er altså i gang igjen, og vi håper at tiden framover vil gå litt lettere enn tidligere! :-) Lionel er en mann pappa traff i Arklow. Han er en erfaren sjømann (tidligere sjøoffiser), som bl.a har seilt over Atlanteren to ganger tidligere. Så han er nok en stødig kar med mye erfaring. Det lover godt for reisen de nå legger ut på. Jeg skal selvfølgelig oppdatere her fortløpende :-)

Tusen takk for alle positive tilbakemeldinger, pappa og jeg setter veldig stor pris på det :-) 

04.09.12

Nei, det er ikke spøkelset til Ulf Larsen som vandrer gjennom Steinkjers gater: pappa er hjemme. Å reise på seiltur krever masse planlegging, og når noe i planen slår feil, må man legge nye planer. Å gjøre dette i hvert sitt land, hvorav den ene av oss sitter i båten i ei lita havn i ingenmannsland i Irland, kan by på problemer. Derfor er pappa hjemme en tur så vi får snakka skikkelig om hvordan vi skal gjøre framover. Vi mangler mannskap, og må få dette på plass før pappa reiser nedover igjen. Dere som kjenner pappa vet at han ikke gir opp lett, og at han har slitt mye på turene sine før- så å plages er ikke noe nytt og setter ikke en stopper for turen videre.

For dere som spør om turen er avlyst, om turen ikke ble noe av likevel og om vi ombestemte oss og ikke skal på seiltur likevel, så er svaret: turen er ikke avlyst. Og hadde pappa valgt ikke å reise nedover igjen, så hadde fortsatt ikke turen vært avlyst, den hadde vært avslutta. Forskjellen er ganske stor:

Avlyst = reiste ikke fra Bogakaia til Irland. Kryssa ikke Nordsjøen. Har ikke vært på Faire Isle. Har ikke vært gjennom Kaledoniakanalen. Satt ikke med overlevelsesdrakt og klamra oss fast over Irskesjøen. Gikk ikke i motstrøm på 1knop nedover Irskekysten i pissvær og motvind. Har ikke prøvd å reparere kalesje for å unngå at stua vår/soverommet vårt/kjøkkenet vårt/hjemmet vårt ble gjennomvått. Har ikke vært på seiltur.

Avslutta = Gjennomførte alt jeg nettopp nevnte, pluss masse annet utrivelig dritt (og noe trivelig dritt også da, så klart), men har tatt en vurdering på at vi ikke kan fortsette av ulike årsaker.

 

 

29.08.2012

 

Etter å ha vært Howth (utenfor Dublin) i noen dager, og snakket litt om tida framover, har jeg og pappa blitt enige om at det er best at jeg tar en pause til vi har passert Biscayabukta.
Jeg har jo ingen erfaring og har minimalt med kunnskaper, så egentlig er det på grensen til uklokt at jeg skal stå vakter på båten alene. Vi kommer til å gå 24/7 fremover, og da må jeg være i stand til å ta avgjørelser som går på vær/vind/sjø, og det kan jeg jo ikke. Jeg har rett og slett ikke nok erfaring til å ta slike vurderinger.

Pappa fortsetter noen dager til. Han er lei, og kjeder seg om dagene. Turen er ikke helt som forventa, og er ikke så givende som han trodde. Likevel seiler han videre ei stund til, så får vi se hvor langt han orker å reise.

 Det er litt kjedelig å reise hjem nå- jeg er ikke innstilt på å avslutte turen enda i det hele tatt, så jeg håper det blir anledning til å være med noen etapper senere! :-)

 

Pappa sier: Så langt takker jeg for turen. Viktoria har gjort en kjempeinnsats! Spesielt vaktene over Nordsjøen til Shetland, der hun stod alene i mørket kun med kompasset og skumsjøene som veiviser.Jeg håper turen videre blir bedre enn den har vært så langt, med mildere vær og mindre sjø, og at Viktoria kommer tilbake etter en stund og blir med videre!



Krabbefiske i Oban! Vi fylte et appelsinnett med litt mat, festet det til fiskestanga og lot det ligge et par tmer før vi fiska opp det igjen. Dårlig med mat, men artig likevel!

Pappa planlegger morgendagen!


Nedover Irskesjøen

Pappa syr kalesje.

De siste bildene er tatt her i Howth. Pappa får litt hjelp av en gammel sjømann som visste alt om hver havn, hver bukt og hver bøge herfra og til Amerika. Her krysser han av havner nedover kysten her, så det er lettere å planlegge etappene.

 

Båtliv

Å være på seiltur innebærer krystallklart vann, stråhatt og hvite, lette sommerplagg. Gjerne solfaktor 20 og blåstripete håndduker på dekk. Dagen starter gjerne i fellesskap over en kopp kaffe eller te, egg og godt brød. I løpet av dagen ser vi mange nye, spennende ting som vi ikke ser til vanlig i form av fugl, fisk og sjødyr. Etter et par timer på sjøen, kommer vi til en flott havn, med vennlig lokalbefolkning som vinker oss velkommen. Vi fyller et par glass vin, og steker oss fersk fisk, gjerne selvforsynt, med lokalpotet til- frostapotetene er allerede spist opp. Vi ser litt på kartene og snakker om hvilken havn som vil være mest bekvem for neste natt, og legger oss i hver vår lugar når sola har gått ned.

Vel, vel- ikke akkurat. Så langt har seilturen vi er på inneholdt ullundertøy, overlevelsesdrakt, sydvest og støvler. Hvitt skum på mørkegrått hav, tykk tåke og kraftig motstrøm. Regn, kald vind og sjøsprøyt. Vi har til gode å sitte uten ytterklær på dekk enda, og vi har det ofte hustrig.

Pappa starter dagen i sekstida, så vi kommer så langt som mulig på en dagsetappe. Jeg sover gjerne et par timer til. Etter å ha stått opp lager jeg kaffe til pappa som gjernest drikkes ved roret ? uansett vær og bølgehøyde. Å skjenke kaffe i all slags sjø er en kunst som jeg etter flere runder med trening endelig mestrer. Å være i båten hele dagen er litt langsomt, og blikket søker ofte mot klokka. Når vi etter lange timer kommer i havn, har gjort fast båten med vått tauverk, vrengt av regnklær og støvler, og endelig skal spise middag, er det det enkle som gjelder- og la oss bare innrømme at det enkle ikke alltid er det beste? Flere kvelder har vær- og sjøforhold gjort at vi må legge oss på svai fordi sikten er for dårlig eller sjøen for utrivelig til å gå til planlagt havn. Da manøvrerer pappa båten mens jeg huker opp ei bøye som vi gjør fast til. Rundt oss ligger som regel andre båter, oftest uten mannskap, og dupper som spøkelser i vannoverflata. Og hvis å ligge på svai på grunn av dårlig vær blir alternativet, ser vi lagt etter middag, loggbokskriving og andre trivelige gjøremål. Da gjør vi klar køyene, og legger oss for å vente på ny dag og forhåpentlig bedre vær. Og ikke tro vi har luksusen av hver vår lugar med passe avstand i mellom- 77cm skiller pappa og meg. Ja, også et sammenslåbart mahognybord da. Den eneste fordelen med å ligge på svai, må være at vi slipper gnauringa fra fenderne mot bryggekanten, men til gjengjeld er det ikke stort bedre å høre på skummende, svart sjø som slår mot skroget på båten (altså et par centimetere fra din egen nesetipp) og vinden som river i tauverkene.

 Skal en være så uheldig å bli trengende i løpet av en hel dag på sjøen, som jo de fleste blir, må en for all del stålsette seg: ferden fra cockpiten til toalettet er ingen tur i parken. Hvis du klarer å komme deg gjennom byssa uten å slå, skure og skalle deg, ta av deg buksa uten å miste balansen og havne i forpiggen og deretter plassere deg i korrekt stilling på skåla, må du for all del ikke glemme å holde deg fast så du ikke faller av. Og la oss ikke glemme å minne dere på at det er et pumpetoalett- altså skylles saker og ting seg ikke ned av seg selv.

 Nå er det jo ikke slik at alle dager er like, og vi har selvfølgelig hatt fine dager også! Vi har sett mye vakker natur, møtt mange trivelige mennesker og besøkt steder vi ellers aldri ville besøkt. Vi har sett delfiner og sel, men dette hører ikke hverdagen til. Som regel ser vi ikke stort annet enn sjø og himmel, og en kystlinje som er lik hvilken som helst annen. Pappa har enda til gode å starte dagen uten oljehyret, og vi har ikke hatt en eneste dag så langt der alt har gått på skinner. Det er liksom alltid noe. Overfarten fra Skottland til Irland ble fæl. Vi starta dagen i finvær, og fikk etter hvert mye vind. Da vi kom utpå Irskesjøen, ble bølgene større og bølgedalene dypere. Sjøen kommer inn fra alle kanter, og båten kastes i mellom vegger av vann. Ingen av oss føler oss utrygge på noe vis, men å holde seg fast for ikke å bli liggende i dørken eller utafor ripa, gir en ikke så mye annet enn ubehag.

 Vi kjenner på at erfaring og kunnskap kjennes knapp, og vi skal ta en alvorsprat om hvordan ferden videre vil arte seg. Vi skal gå til sørspissen av England, og så får vi se hva vi gjør.

 «Men er det ikke kjedelig å gi opp så tidlig?» «Dere kom ikke så langt, da.»

Tja. Har du tatt båten og seilt til Trondheim, for eksempel? Vi tok båten og Seilte til Dublin i Irland, og enda sier vi oss ikke ferdige riktig enda! Det tar deg omtrent 2 timer å kjøre fra Steinkjer til Trondheim med bil (12 mil), vi brukte 9 timer med båten. Nå har vi seilt fra Steinkjer til (litt nord for) Dublin. Det er mange dager, mange timer og mange mindre trivelige dobesøk.

 Vi er begge stolte og fornøyde over å ha kommet så langt som vi har gjort. Når man reiser ut med en plan og et ønske om å seile jorda rundt, vil det kanskje kjennes kjedelig å komme hjem uten å ha «fullført», men ingen av oss visste hva vi gikk til samtidig som begge har sagt at «vi tar det som det kjæm». I motsetning til så mange andre som drømmer om noe, så har vi tatt sjansen, hivd oss ut i det og prøvd- og hvem kan vel egentlig be om mer enn det?  

17.08.2012




 

16.08.2012

Nå har vi kommet gjennom Kaledoniakanalen, og ligger i Oban. Kanalen var utrolig flott! Vi brukte tre dager på å gå gjennom. Været var supert, og vi hadde veldig fine dager. Det er masse turister langs kanalen- alt fra båtfolk, syklister og backpackere- til busslass med folk med svære kameralinser og sokker i sandalene (nei, det er ikke bare trøndere som digger trenden) som glaner og tar tar bilder av oss. Ja, for seilbåtene som går gjennom slusene er visst en slags turistattraksjon.

Siden sist har jeg vært i Edinburgh i noen dager for å koble av fra hermetikk, saltvann og pumpetoalett. Mamma og Tore møtte meg der! Det var godt å få på seg kjole, ligge på hotellrom (privatliv) og se noe annet enn sjø og seil ei stund. Mens jeg koste meg i storbyen, lå pappa i Inverness og venta. I går fikk vi skikkelig dårlig vær, og lå på svai da det var for dårlig sikt til å gå inn til neste havn for natta. Det gikk fint, men det ble noen våkentimer i stormen i løpet av natta. Ellers går det bra med oss.

Jeg innrømmer at savnet etter venner, mamma, studentliv og hjemme sliter litt i kroppen, men opplevelsene jeg får nå veier opp. Det andre kan vente en stund til. Jeg satser på å bli med til Gran Canaria, men vi får se. Det er to lange overfarter før den tid, og jeg ser ikke akkurat lyst på det. Det er godt å kunne ta en tur på land når man kommer i havn om kvelden for å være litt alene, pluss at det er veldig slitsomt å være ute på sjøen så lenge om gangen. På den andre siden frister sydensola så mye at jeg nesten kunne kryssa Nordsjøen enda en gang for å komme fram. Jeg er lei av kuling fra nord, hvitt skum på sjøen og grå himmel. Det er forsåvidt pappa og, selv om han sier sydensola ikke er noe mål i seg selv.

Jeg skal prøve å legge ut bilder fra kanalen osv i morgen. Nettet her er ikke så mye å skryte av nemlig, så å laste opp bilder tar veldig lang tid. Og tid har jeg ikke akkurat nå; hermetikk skal sprettes og seilene skal trimmes, så bildeoppdateringen får vente litt!

 

PS: Ikke send sms til pappa, det er ikke noe vits (pga nevnte larsengen). Send til min mobil i stedet, så skal jeg bringe budskapet videre!

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juli 2013
Ulf Larsen

Ulf Larsen

63, Steinkjer

Avreise fra Steinkjer 15.07.17. Følg med for oppdateringer fra seilasen!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits