hits

Kapp Verde

Heihei, alle sammen!

N har jeg nettopp snakket med pappa, og alt str bra til! Fr avreise fra Las Palmas ble han kontaktet av to jenter som ville bli med som mannskap til Karibien. Lisa Maria fra Tyskland og Camilla fra sterrike. De er begge i tjuera, har frir fra skole og forpliktelser i hjemlandene og var p utkikk etter nye eventyr! De har tidligere vrt mannskap p bt, men har ikke all verden med seilerfaring. Jentene virker vre to sterke damer med godt humr, pgangsmot og engasjement som tross alt er det viktigste! Pappa og mannskapet reiste fra Las Palmas 5.november, og kom fra til Kapp Verde etter 9 dgn p sjen. Samme dag gikk ogs ARC+ fra Las Palmas, s de hadde selskap av mange bter som skulle samme vei! N ligger de i havn i Mindelo, som er den nest strste byen p Kapp Verde. 

Det oppsto noen tekniske problemer p overfarten (dopumpetrbbel og dde batterier), men alt i alt gikk det veldig bra! N skal de bruke noen dager p hvile og reparere diverse p bten fr de setter kursen mot Windward-yene i Karibien. For de spesielt interesserte betyr navnet p ygruppa "yene p vindsida" og ble oppdaget av Colombus i 1493. 

Pappa regner med at de seiler videre 19.november. 

 

Hilsen Viktoria Larsen :-) 

 

 

Las Palmas 3. november 2017

Jeg har n kommet nedover til "Viktoria" etter en mneds tid hjemme p Steinkjer. Det nye storseilet er montert inn mot mast og bommer. Har ogs spleisa inn 160 m tau i lpende rigg.

12-volts anlegget som delvis hadde brutt sammen, er reparert.

All proviant og ferskvann er tatt om bord. Grab-lager er fylt opp og klargjort. Utstyret generelt er "gtt over" for  rette opp feil og mangler. Skuta er n klar for tur, og med nytt mannskap legger vi ut over Atlanterhavet mot Karibia.

cascais - Las Palmas

Cascais onsdag 24/8

 

Har proviantert, tanka vatn og fylt p dieseltanken.

Kl 16.00 la vi ut p havet med kurs 220. Rett p Porto Santo og Madeira. Vi gikk ut med for mye seil, s vi mtte reve det frste vi gjorde. Torsdag natt kunne vi se motorskipene SFLY ukori og Augran forrut. S kommer ei rd lanterne tilsyne. Det er en Volvo Racebt p kryssende kurs norover. Lengde 20 meter.

Kl 23.30: N 36 51? W 11 58?

Fredag ut p dagen er vi p breddegrad med Gibraltar.

Har selskap av bten ?Brita?. Det er en seilbt p vr strrelse. Den holder samme fart.

Sndag: gikk inn p vakt ved midnatt. Mneskalken som er voksende var p tur ned i horisonten. Karlsvogna str lavt i NNW. Kl 10.00: N 34 49" W 14 25". Det gr stdig mot Porto Santo. Ut p formidagen segla vi over Seamount Unicorn Bank. Ut p ettermiddaggen skjedde det uunglige. Storseilet revna p nytt. Det skjedde p samme hyde i seilet. Vi holder fortsatt bra fart med klyver, fokk og mesan.

Det er ikke s mye liv se p havet. Delfiner har vi besk av en sjelden gang. Noen fugler. S har vi ftt ombord en flyvefisk og to sm blekkspruter.

Mandag: kl 12.00 s vi Porto Santo i disen. Portiserne tok Porto Santo og Madeira i beittelse i det femtende rhundre. De odlet sukkerrr og drev med vinproduksjon. Chrisopher Columbus Bodde flere r p Porto Santo etter og ha giftet seg med datteren til yas guvurnr.

Havbunnen stiger n raskt fra rundt 4000m dybde til sandstrendene p Porto Santo. Kom inn i havn og gjorde fast 18.00 Heggdal kunne fortelle at han avslutter turen nr vi kommer til Canariyene. Jeg prvde ikke overtale ham til bli med videre.

Tirsdag ut p formidaggen satte vi kurs for Madeira som vi kunne skimte i det fjerne. Fin overfart. Viktoria passerte Sa Lovrenco 16.00. Vi gr tett oppunder land og ser Kristusfiguren hyt oppe p klippene. 18.30 gr vi inn p havna i Funchal.

Funchal p Madeira har til alle tider vrt et naturlig stoppested for seilbter. Captain Cook var her i 1768 p sin frste jordomseiling med skuta Eideavour for ta ombord ferske foryninger. Deriblant 3000gallons med Madeiravin.

Madeira betyr tmmer p Portugisisk.

I havna ligger en kopi av et av Columbus's treskip, Santa Maria.

Har klippet vekk vre del av storseilet. Hper seglemakeren fr sydd sammen verliket med resten av seilet.

Onsdag: Vi har flytta reserveankeret til en mer hensiktsmessig plass. Lensebardunene er og plassert bedre mener vi. DA jeg kom tilbake til bten etter en sykkeltur oppe i byen, hadde Heggdal pakket sammen utstyret sitt. Det sto oppe p kaia. S han avslutter turen her.

Fredag: Seglemakeren kom til avtalt tid. Seglet s bra ut, s vi monterte det p og forlot Madeira ut p dagen. Vi fikk sterk vind fra st, s vi gikk med redusert seil. Har n gtt over til tre-timers vakter, s frivakten blir like lang som fr. Kl 22.00 N31 54" W16 46"

Ut p lrdag tar vi ut to rev i storseilet, like etterp revna det p nytt. Ut p kvelden ser vi Selvagem Pequena p babord side. Det er et naturreservat bestende av flere yer. Det er kun to mann der ute som holder oppsyn.

Sndag: Utover dagen gr vi med klyver, fokk, mesan og det delagte storseilet. Vinden byer etterhvert, og vi starter da motoren da det mrkner. Ut p kvelden ser vi fyret p Pta de La Vieja.

Mandag 4/9: Vi anlper turens strste havn da vi nrmer oss Las Palmas. Det er borerigger og skip av alle strrelser som mter oss. Vi gr inn p marinaen og fortyer 04.00.

Har bestilt nytt storseil hos Frode Bjru p Brakstad.

Blir n liggende p svai her i Las Palmas til vi har seglet ombord. Det kommer til og bli noen lange kjedelige dager i varmen.

 

 

 

 

Madeira p innseilinga

En lokal dame p Madeira som solgte blomster

Santa maria

Opedal disker opp med pizza

 

La Coruna - Baiona - Figueira da Foz - Cascai

Seilmakeren kom som avtalt storseilet. Det s helt greit ut. Har vrt noen runder I land.

Festningen San Anton og Herkulestrnet og omrdet deromkring er verdt og f med seg.

 

Onsdag 16/8: Kasta loss i A Coruna 19.30. Da vi runda den enorme moloen fikk vi vestvret p oss med endel stampsj, men det ga seg etterhvert.

Runda Islas Sisargas ved midnatt.

Seilbten Teva har fulgt oss p passe avstand i hele natt.

Tidlig p morgenen kom havskodda sigende. Vi slo p radaren og hadde en mann ved masta som utkikker.

Det gikk greit, men litt slitsomt i lengden. Tenkte skodda letta da sola kom, men det skjedde ikke. Den vedvarte helt til klokka 13. ved de St Martin da vi begynte innseilinga til Baiona. Var i havn 16.30.

 

Baiona er en flat by med stor marina. P Morgenen gikk jeg rundt Fort Monterral. Brukt nesten en time p vandringen langs brystvrnet, med alle dens trapper og utspring.

 

Det som vakte mer interesse var en kopi av Pinta, caravellen. Et av Columbus tre skip som kryssa over til caribien i 1492.

Juan Rodriges Bermejo var mannen som tidlig om morgenen 12. oktober s land frst. De innfdte kalte landet Guanahari. Columbus ga det navnet San Salvador.

 

Sndag 20/8: dro fra Baiona 10.30. Heiste seil da vi runda Cabo silleiro, men vinden lya etterhvert. Utenfor munningen av Rio Lima heiste jeg det portugisiske gjesteflagget. Seilte nedover kysten med vekslende seilfring og vind. I sjkartet er det avmerka mange sirener og horn, s de er nok plaga av skodda. Natta som kom var stjerneklar, ingen mne. Blanket hav, mange fiskebter passe seg for. De fleste har Ais, s de ser vi p kartplotteren, men det er mindre bter o seilbter som ikke har slikt utstyr s da har vi bare lanternen se etter.

Ut pmorgenen 21/8 gikk vi opp Rio Mondego og kom inn til byen Figueira da Foz. Det er flere skandinaviske skuter her. Blandt dem er det to Colin Archer. En norsk og en svensk som er bygd i ferrocement. Byene vi er innom vil jeg si er typiske turistbyer. Slik sett er de ganske like.

Det som fascinerer meg er ale de mindre og strre festningsanleggene og alle de flotte btene.

Kom over en butikk med metervarer s n er jeg i gang med sy gardiner til bten. Ut p ettermiddagen dro vi videre srover. Kursen er grei. Konstant 180. Kvass vind s vi gr med bare fokka. S var det min tur til og lage middag. Det gjres p enklest mulig mte nr vi er i sjen, med minst mulig kaseroller og oppvask. Denne natta hadde vi selskap av S/V Valentina.

 

Tirsdag 23/8

 

Tidlig p morgenen passerer vi Cabo da Roca, fastlandseuropas vestligste punkt. Kysten dreier etter hvert stover og 12.00 er vi fortyd i Cascais, siste havna fr vi setter kurs mot Porto Santo og Madeira.

 

Da skodda letta, s vi 2 tanksip rett i nrheten.

Borgen i baiona.

 

Modell etter bten Pinta.

Bildet er tatt p nattevakt. Det er mye trafikk, s det gjelder flge med.

Cabo da Roca. Det vestligte punktet i fastlandseuropa.

Crosshaven - La Coruna

nord spania 15/8

 

Gikk ut fra Crosshaven, verdens eldste yachthavn etablert 1720.

Klokka var da 10.15. Hadde da fylt vanntankene. Heiste storseil og fokka. Satte ogs flyvende klyver, men det ble noe bal. Ut p kvelden er klyveren nede igjen, har tatt to rev I storseilet. Ut p natta kmmer mange skarpseiler mot oss fra st. Vi er kommet midt oppi Henry Royal Regatta. Det er nok 50-60 bter. Vinden tiltok ut over natta, mye sj etterhvert. Fr jeg skulle g av vakt kom en brttsj som slo inn I styrebrnnen, like etterp revnet storseilet. Det var en vond flelse. Revna ble nok 2-3 meter lang, hyt oppe p duken. Heldigvis var Ulvar p tur opp, s vi fikk berga det tlelig bra.

 

 

Torsdag 10/8

 

Flott natt med nesten fullmne. Kl 10.00: N48 17?. W008 16?.

 

Vi knt opp storseilet til gaffelbommen, slik at vi fikk utnytta det. Seiler n fra det Keltiske hav, 2-300m dybde, og ut p dypere vann I Biskaya bukta. 5000M dyp.

 

Kl. 21.00 passerte vi st av ?Brittany? metrologisk stasjon. 163. Jeg vet fanden hvordan den er oppankret.

 

Fredag 11/8

 

Det er n merkbart varmere vr, str I bare skjorteermene. Ser noen tankere og konteinerskip. De gr til og fra den engelske kanal. Med ett ble sjen blankere p begge sider av baugen. En hval passerte. Vanskelig og bedmme strrelsen, s bare den blanke svarte ryggen av den fr den gikk ned igjen. S den blse lenger ute.

Kl 22.00 N4456? W008 20?.

 

Lrdang 12/8

 

Kom n etterhvert inn p grunnere vann. 08.30 s vi norkysten av galicia, Spania. Vinden har n dreid fra NW til N. I tolvtiden s vi det karakteristiske fyret Torre de Hercules. S var vi etterhvert inne p raya de Coruna. Vi ble plassert innerst I marina real, nermere byen kommer vi ikke. Gammelsykkelen har gtt over til Galaterne. Den er helt fastrusta I bremser, gir og kjede. Har kjpt meg en sammenlegbar sykkel. Vi gjr forefallende arbeid I havna. Seilmakeren har henta seilet for lapping.Arnstein har skifta tenningsls. Guttene har vasket bten innvendig. Selv har jeg gjort en overfring fra hovedrorkulten til vindrorkulten, slik at de sammarbeider. S fort vi fr tilbake storseilet, blir det som vi er lovet ut p onsdag 16/8 fortsetter vi mot Portugal.

Fyret p veg ut fra Crosshaven.

Vi havnet midt i en regatta.

Vetle ved roret.

Torre de Hercules p vei inn til La Coruna.

Bangor-Howth-Crosshaven

Crosshaven

 

Torsdag 3/8 dro vi vidre fra Bangor. Fortsatt kvass motvind og stampesj. Bedre mot kvelden.

Kom inn mot Howth/Dublin 03.30 avventa til dagslyset kom, fr vi gikk inn p havna. Jeg vet hvor trangt det er der. Etter ha tanket diesel, og snudd skyta mannuelt fortsatte vi videre 22.00.

Fikk n to netter og en dag fr vi s fyret p Roche's Point. Godt og ha en mann p baugen dirigere, for det er mange byer og bter i leia inn til crosshaven. Vi er n fire mann om bord, og gr to-timers vakter. Vetle og Ulvar klarer seg utmerket.

 

Mandag 7/8

 

Har gjort bten klar for overfart biskaya bukta og Spania.

Reisebrev fra Bangor

Kom til Mly den 20. Juli. Dro videre neste dag. Passerte Ekkofisk p natta, lrdad 22. Juli passerte vi nullmeridianen. Er n p vestlige halvkule. Kom til Lerwick kl 2300. Bra vr. De neste dagene segla vi utom Orkenyene, mellom Hebridene og videre srover. Hadde et par nattseilaser langs vestkysten av Skotland fr vi kom inn til Tobermorry i kuling og drlig vr, onsdag 26. Juli kl 1200. Turen gikk videre via Oban og fram til Bangor. Blir her til torsdag 3. August pga sterk motvind. Gunn mnstrer av her, og Vetle og Ulvar mnstrer p onsdag. Vi har lagt ut lite p bloggen pga drlig mobil og netttilgang. 

Onsdag 19. Juli

Kasta loss 0645 fra Kristiansund. Gikk forbi Kvitholmen og gjennom Stoplane. Passerte Bud 1200. Fortsatte ut i Saltsteinleia, kom til lesund 1700. Trangt i indre havn, s vi la oss utenp den store Bankskyta Storeggen.

Torsdag 20.juli

  Vi la ut fra lesund kl 0700, pent og vindstille. Fosnavg 0930. Runda Stadt 1200, nesten vindstille og 17 varmegrader. Gikk over Sildagapet og inn til Mly 1500. Har gjort klar bten til i morgen nr turen gr til Shetland.

Steinkjer - Kristiansund

"Viktoria" med mannskap dro fra Steinkjer kl.11.00 i solskinn og fint vr. De passerte Agdenes fyr kl.21.30. Utp kvelden kom regnet, og vindstyrken kte. Blger p 1,5-2m og rufsete vr. Men alt gikk bra og bten ankom Kristiansund omtrent klokka 11.00 sndag 16.juli. Mamma Gunn melder om skiftende sol og regn i Kristiansund i dag. Arnstein har gtt seg en tur i byen, Pappa Ulf har syklet seg en tur Mamma Gunn passer skuta og leser bok! Det er meldt en del vind framover, s nr de legger ut fra Kristiansund er litt usikkert enda. 



- Viktoria Larsen

 

Larsenekspedisjonen del 2

Lrdag 15.juli reiser Ulf Larsen, med mannskap Gunn Nordstrm og Arnstein Heggdahl, fra Steinkjer. Bten er ny og mannskapet er nytt, men kapteinen er den samme! Bten er dpt Viktoria. 

Turen gr i frste omgang til Kristiansund og derfra til Mly og videre over til Shetland. 





 

Funchal/Madeira

Funchal/Madeira 18.juni

Mandag 3.juni var bten klar for overfarten til Madeira. La ut fra Cascais med full seilfring i passe vind. Har ftt utskrift p vrmeldingene og det ser riktig bra ut. Utp dagen brer det utforbakke. Gr mot dypder p 2000 meter. Landet p den Iberiske halvya forsvinner etter hvert i disen bak meg. De to seilbtene som gikk ut sammen med meg, holdt st sydlig kurs, s n er jeg alene Har besk av delfiner. Noen hopper opp i lufta. Kanskje leker de, eller kanskje det er en mte jakte fisk. Utp ettermiddagen er jeg ute p 4000 meters dybde. Ser etter hvert ryggen p en hval. Det er vanskelig bedmme strrelsen, men den er ikke s veldig stor.

Tirsdag 4.juni kl.06.30 N3716# W1039". Overskyet vr, vestlig vind. Seiler etter hvert inn over nordskrningen av Gorringe Ridge. I nordvester det mlt 5102meter p det dypeste. I srst, p Gettysburg Seament er det ikke mer enn 20meter dypt. Her ville de hyeste fjellene i Alpene forsvinne under vann om man flyttet dem.

Onsdag 5.juni. Fant en liten blekksprut p dekk i morges. Har n gtt p st kurs 226, men m n korrigere for komme lenger vest. Kl.13.00 er jeg p N3523" W1304". Er n p hyde med Marokko i Nord-Afrika. Har flere skip rundt meg, det er nok trafikk til og fra Gibraltar.

Torsdag 6.juni. Er oppe en liten tur etter midnatt. Ser et skip komme etter meg p styrbord. Den passerer med god klaring. Det er ingen mne, men stjerneklart. Finner Karlsvogna og peiler inn Polstjerna s kursen srover er det ingen tvil om!

Utp ettermiddagen krysser jeg helt opp i vinden fra SW. Bten gr stdig og godt p full seilfring. Jeg kan st oppreist uten holde meg fast. Det er en god flelse! Litt senere ser jeg tunge skybanker i nordvest, og spekulerer litt p om det blir uvr av det.

Fr jeg sovner stiller jeg klokka p vekking til kl 02.00. Skal omtrent i den tida se fyret p Ilheu de Cima.

Fredag 7.juni Er oppe kl.02.00 og ser da blinkene fra fyret. De er uregelmessige p grunn av dnningene Ghost gr i, men etterhvert som jeg kommer nrmere blir de regelmessige; tre korte blink, s en pause, s tre nye blink?.

Prver sove siden det er langt inn til land, men det blir til at jeg ble sittende ved roret utover natta. Det er stummende mrke rundt meg, ser kun skumskavlene p blgetoppene, og de rytmiske blinkene fra fyret der fremme.

I femtida begynner jeg se konturene av Porto Santo. Posto Santo er den frste ya du mter r du kommer inn mot Madeira fra Nord-st. Dagslyset kommer da jeg nr kysten og gr inn p havna og fortyer. Blir p Porto Santo i to dager fr jeg fortsetter til Madeira som er en dagsetappe unna. Er glad jeg gikk inn p marinaen i Quinta do Lorde, da det var et fantastisk flott sted. Bde naturen og bebyggelsen var flott. Neste dag tok jeg bten ut til ei stor bukt som het Enseada da Abra. L her for anker i to netter. Var p land flere ganger for utforske det rkenaktige landskapet. Rodde ogs turer langs land med gummibten for se landet fra sjsida.

Her var det hye klippevegger med sm strender innimellom. Vannet var helt klart, og med dykkermaska var det flere forskjellige sm og store fisker se.

Fortsatte etter hvert vestover kysten. Passerte flere sm byer, bl.a Machico hvor Portugiserne for frste gang gikk i land i 1419. Da Joac Gonzalves Zorco og mannskaet hans kom hit var ya ubebodd og dekket av skog. Ordet Madeira betyr tre (skog).

Tok bten helt under klipa med kristusfiguren, og kom inn p havna i Funchal kl.13.30. Det var ei heller lita og trang havn til vre i hovedstaden. Jeg valgte ligge for anker utafor havna. Det var veldig mye svell der, og det var vanskelig komme til land med gummibten. Jeg ble etter hvert s lei av slingringa at jeg gikk inn p havna likevel for f ro.

Har vrt p mange sykkelturer. En dag tok jeg bussen til nordsida av ya. Det var veldig frodig og fint. Banantrrne vokser litt overalt, men det er ogs mange frukttrr jeg ikke kjenne navnet p her. En dag var jeg oppe i Monte. Det var som et eget samfunn her oppe. Det var mye skrik og latter nr turistene akte tobbogan, en slags treslede, ned de bratte bakkene mot byen. Fr turistene kom hit til ya, ble de brukt til frakte ned all slags varer; grnnsaker, frukt, og materialer.

Ute i havna er det fem katamaraner som tar turistene ut p havet for se etter delfiner og hval. Det er ogs bter her som er spesielt rigget med kraftige stenger og sneller for ta de store fiskene! Den bten som fanget min interesse var en tro kopi av Santa Maria. Den ble bygget her p ya i 1998. Den er 22,5m lang, 7m bred og frer 192kvm seil. Den veier 92 tonn. I motsetning til originalen er denne utstyrt med en Caterpillar p 455kp. Hver gang den gr ut med turister, fyrer den av signalkanonen med svartkrutt.

Det har n i mange dager vrt sterke nordavinder. Her i Funchal og langs srkysten ligger vi godt i le. S fort det lyer noe fortsetter jeg srover til ya Selvagem Grande og videre til Canariyene.

Dette var det siste brevet jeg fikk fr pappa kom hjem. Det komme bilder etterhvert :-)

Tenerife

Ser at dere etterlyser oppdatering, og der skjnner jeg sklart! Pappa kom fram til Tenerife sent sist uke, og er n hjemme en tur igjen. Seilasen kan ikke g videre igjen fr til hsten, da overfart over Atlanterhavet er sesongbasert! :-) Alt gr veldig bra!

Det er lett som datter glemme at nettsiden her skal oppdateres. S lenge jeg har snakka med pappa er liksom alt greit! Skal prve bli flinkere nr han starter opp igjen, hehe :-)

PS: det er veldig koselig at dere flger med p turen!

Gran Canaria neste!

Pappa starta fra Madeira i gr morges, og han antar bruke omtrent 2 dgn p overfarten! :-)

Cascais

Ble i Leixoes t-o-m 19.mai. Kjpte meg en sammenleggbar sykkel her i byen. Den bl meget nyttig fordi marinaene ofte ligger langt unna nrmeste by og butikk. Ble veldig begeistret for tohjulingen. En dag sykla jeg opp langs elva Douro og inn til byen Porto. Vandret en tur opp de smale, bratte gatene i gamlebyen, men det var de originale btene ute p elva som fanget min interesse. De l utenfor vinhusene med store portvinstnner ombord. Var ogs nede ved btbyggeriet. Etterp drakk jeg kaffe og sykla "hjem" igjen.

Har studert Reeds Nautical Almanac nye for forst mest mulig av kysten som venter meg de neste dagene. Det er en veldig rett kyststrekning uten noen form for skjrgrd eller fjorder. Sandstrendene strekker seg kilometer etter kilometer. Havnene kan stenges i drlig vr fordi innlpene er s grunne. Men det er vel helst i storm eller ogs ved store dnninginger. Da bli det heist signal inne p land som varsel.

Hadde en grei dag p sjen ned til Aveiro, noe bask da jeg runda moloen for komme inn i Canal de Embocadura. SLapp ankeret p Baia de Jacinto utp ettermiddagen. L her sammen med to franske bter. Neste dag sykla jeg flere kilometer inn til Aveiro. Dette var en spesiell by med kanaler p kryss og tvers. Her gikk det bter fram og tilbake med turister. Det var bter som hadde som opprinnelse her. De var rikt utsmykket med bilder som var noe spesielle til vre i stevnet p en bt. P tilbaketuren var jeg innom et saltutvinningsanlegg. Det var kun en mann som jobba med dikene her. Dette er nok noe som har foregtt i generasjoner.

Hadde en grei tur nedover kysten til Nazare. Har n passert 40 grader nord. Det er ikke mye se her ute langs kysten. Holder en avtsnad p 5-6 kilometer fra land, men da er det fortsatt bare 15-20 meter dypt. Mellom Dome og Nazare, en strekning p nrmere 170km er avviket p kystlinja bare 5km.

S noe som ligna ei lita treplate p hykant i vannflata her om dagen. Jeg fikk snudd bten for oppdage at det var en mnefisk som l i overflata. Hadde det vrt roligere sj skulle jeg prvd fange den med hven, den l ganske stille og duppet.

Fr ikke autopiloten til fungere nr det er tung sj akterifra. Den klarer ikke rette opp bten fr neste blge kommer, s jeg styrer mye manuelt.

Lrdag 25.mai syklet jeg inn til Nazare og tok bergbanen opp til landsbyen oppe p platet. Fortsatte s utover til festningen Forte de Sao Miguel. Jeg s en mann som stod fisket med tre stenger like ved. Jeg gikk bort til ham og s over kanten vhor han stod. Jeg plages ikke av hydeskrekk, men jeg kjente suget i magen da jeg oppdaget av vi stod p en overheng. Mannen fortalte meg at det er omtrent 200 meter ned til havflata. Skulle gjerne sett hva slags fisk han fikk som mtte heises 200 meter opp til bergnabben vi stod p...

Det ble en kort, men utrivelig etappe ned til Peniche. Mellom Berlengayene og fastlandet er det grunt og blgene topper seg s det ble veldig rotete sj. Det er vel en grunn for at det str advarsel i sjkartet...

Er nye med vurdere vrmeldingene jeg fr utskrevet i de fleste havnene. De stemmer forbausende bra. Starter tidlig p morgenen fra Peniche for komme lengst mulig ned mot neste havn fr den verste nordavinden kommer utp dagen Det rare er at det ikke blser opp- det er knapt nok seilvind. Midt p dagen passerte jeg Cabo da Roca, Portugals vestligste odde.

Kom inn til marinaen i Cascais utp ettermiddagen. Dette er nok den strste marinaen s langt p turen. Fikk ei flaske rdvin da jeg sjekka inn! S var det en mann i gummibt som kjrte foran og anviste plass, p brygge M nr 31. Ligger n ved innlpet til Lisboa. Det merkes at det er strre trykk her. Lenger opp langs kysten har jeg betalt fra 14 til 20 euro pr natt. Her skal de ha 43 eurp pr natt. Heldigvis her det greit ligge for anker her. Det er ikke alle havner en kan gjre det. Er frste natta i marinaen for f dusjet og ordnet andre praktiske ting. Tar s Ghost ut til Praia da Rainha og slipper ankeret p ti meters dybde. Mtte inn til havnepolitiet i byen for f tillatelse til ankre opp. En av de frste dagene her i havna tok jeg toget inn til Lisboa. Gjorde en runde i byen fr jeg syklet tilbake. Det er s mye se og undres over. Mange flotter monumenter, bygninger, trn og festninger. Var oppe i Torre de Belem som ble bygd i 1521 for beskytte innlpet til Lisboa. Det var som et lite eventyrslott. Var selvflgelig ogs innom de fem marinaene ned langs elva Rio Tejo. Brukte dagen p sykkelturen tilbake til Cascais.

Det har blst opp til kuling fra nord de dagene jeg har vrt her. S det har tidvis vrt vanskelig r i land med gummibten. Har sovet drlig i noen netter. Mtte opp 2-3 ganger for natten for se om bten dregger.

I dag, lrdag 1.juni, er det flott vr. Det er mange bter, helt fra sm joller med unger i, til store tomastede bter med eldre ektepar ombord. De seiler p kryss og tvers.

Hae vrt p marinakontoret og ftt utskrift for vret her ved Cascais og Madeira for ei uke framover. Det ser veldig bra ut. Sarter overfarten til Madeira like over helga.

Sndag 2.juni. Er n klar for overfarten til Madeira. Det skal bli litt godt komme unna kysten og nordavinden her i Portugal.

Pappa er n p Madeira, og reiser videre i lpet av starter p neste uke! :-)

Bildene legger jeg ut i neste innlegg.

Porto De Leixoes

Jeg fikk nytt reisebrev fra pappa like fr helgen:

16.05.13

Den fem dgn lange seilasen over Biscaya gikk egentlig veldig bra. Det var ererlig at jeg s meg ndt til utlse ndpeilesenderen, men det var nok det eneste fornuftige der og da. Hadde vi vrt to ombord hadde det hele stilt seg annerledes. Fler at jeg har vokst litt med denne oppgaven. Det var tross alt drygt 500 nautiske mil p pne havet.

Den kvasse nord-stvinden holdt i, s det ble s jeg tok med med ro i A Coruna. Gikk tur hver dag for f tida til g. I selve byen var det ikke s mye se for meg, men i omegn derimot er det interessante havner og festninger.

Lrdag 4.5 kom jeg inn p havna i Camarinasetter en fin dag p sjen. Ble liggende her ovenfor en bt fra Falmoth UK. Kom i prat med mannen ombord "Roamer" som bten het. Han hadde bodd ombord i 28 r. Bten hans hadde to kraftige master uten vandt og stag. Silene lignet p rseil. Sroget var i stl, og bten virket egentlig litt hjemmelaga, men det fungerte tydeligvis.

Det er en type fisk jeg ser i alle marinaene her p kysten. De er ganske store, opp mot 1kg, og de ligger helt stille i vannoverflata med ryggen delvis over vann. Det virkser nesten som om de varmer seg i sola.

Dagslyset hadde svidt kommet da jeg forlot havna og gikk ut forbi den store steinkirka i Muxia. Enn fransk bt la ut samtidig som meg. Jeg s tunge banker ute i havet og skjnte at det var havskodda som kom sigende da landet p babord side etterhvert ble borte. Selv mtte jeg skodda ute ved C.de la Buitra. Mtte n g konsekvent p kompasset og bruke klokka. Hadde god hjelp i katplotteren. Det stod fiskeredskaper i sjen, s jeg fortid at det var fiskebter der ute et sted. I lpet av dagen s jeg landet innafor meg i to korte perioder. Mtte holde konstant utkikk, noe som ble slitsomt etterhvert. Hadde tatt p redningsvesten og tatt fram tkeluren. Mtte to sm trlere i skodda, det virket som de hadde bra "kontroll" p meg. Passerte i lpet av dagen Cabo Finisterre, Spanias vestligste punkt. Det var litt kjedelig ikke f sett landet. Frst nede ved Pta.Carreiro letta skodda og det ble en fin innspurt til Muros.

I lpet av de tre dagene jeg var i Muros fikk jeg besk av spanske tollmyndigheter. De kom ombord for se papirene p meg og bten. De var veldig "strenge" og korrekte, men hyggelige. Det hele gikk veldig greit. De brydde seg ikke med se bten innvendig.

Fikk noen fine dager med god seilvind da jeg holdt srover mot Ria de Arosa, Ria de Pantevedora og Ria de Vigo. Passerte flere naturparker, der man mtte ha tillatelse fra myndighetene for oppholde seg. Kom tl Baiona midt p dagen 11.mai. Gikk meg en tur oppe p borgen. Det ble til at jeg gikk hele festningen rundt! Det var imponerende se skyteskr, sm og store trn og vollgraver. P havna l en kopi av karavelen "Pinta". Det var et av skipene som Columbus seilte ut fra Palos med for finne veien til India i 1422. Columbus' flaggskip "Santa Maria" grunnsttte og forliste i De Store Antiller s det var bare Pinta og Nina som kom tilbake til Spania etter denne oppdagelsesreisen som varte i syv mneder og tolv dager.

Har delvis plagdes med rullesystemet som jeg bruker for sette og ta inn seil med. Mtte derfor klatre opp til toppen av masta for ordne opp. Har mastetrin, og bruker sele s jeg ikke faller ned om noe skulle skje, men det er likevel litt ubehagelig fordi det svaier der oppe.

Forlot Baiona like fr sola kom opp. Det ble noe stampsj ut til Cabo Silleiro, men da jeg runda her fikk jeg vinden og sjen etter meg. Heiste seil og fikk etterhvert nok vind. Kysten jeg n har framfor meg er litt spesiell- den gr nesten rakt nord/sr uten fjorder, bukter eller yer. Var utenfor utlpet av Rio Mino ved 11-tida, gikk da fra Spansk til Portugisisk farvann. Runda etterhvert moloen og fortsatte opp i elva Rio Lima og fortyde i Viono do Castelo. Ble der i to dager fordi byen var s trivelig og havna s fin.

Kom til Porto de Leixos 16.mai etter to korte etapper. Det er som oftest ganske moderat vind fra morgenen, men den ker p utover formiddagen nr sola begynner varme opp landet innafor. Skal n feire 17.mai her i Leixos og byen Porto som ligger noen kilometer sr for meg.

Har heldigvis ikke sett noe mere til lekkasjen i bten. Ringte til en mann jeg ble kjent med i Crosshaven, Hugh Gibson. Han hadde selv to trebter, og er i btbyggermiljet. Etter hva jeg forstod, kunne en slik lekkasje oppst pga vridninger i treskroget for s g seg til av seg selv.

Ellers er jeg forbauset over hvor f bter jeg ser langst kysten. Det er frst nr jeg nrmer meg havna at det kan dukke opp en og annet seilbt. I hver havn kan det vre 4-5 turbter. Franske, tyske og engelske i hovedsak. Har n gjort klart for videre seilas i morgen. Starter tidlig for med flo sj til Aveiro.

Endelig sol og varme!

Jeg legger ut bilder av postkortene pappa sender, og utdrag fra teksten :-) Han seilte fra Porto i Portugal for to dager siden. Da regnet han med vre i Lisboa om en uke ca.



3.mai

Jeg dro fra La Coruna i gr morges. Hadde Camarinas som ml, men det blste s mye etterhvert at jeg gikk inn til fiskerhavna Corme. Har hatt en fin dag her. Vinden skal roe seg til i morgen. Har gtt meg en lang tur opp i hydene rundt "byen" i dag. Tok mange fine bilder av Cabazoer*. Det er et slags stabbur bygd i stein.

* (https://www.google.com/search?q=cabazo&aq=f&um=1&ie=UTF-8&hl=no&tbm=isch&source=og&sa=N&tab=wi&ei=zIycUarwMeei4gSM5IHACA&biw=1366&bih=667&sei=3IycUcD_MeaD4ASK44GACw)

4.mai

Kom til Camarinas etter en kort etappe fra Corme. Er n kvitt den kalde nordavinden. Kjenner varmen godt n! Mannen i bten ved siden av meg har bodd i bten sin i 28 r. Han har seilt jorda rundt!

Jeg seilte rett forbi klippene p bildet.

A Coruna

Jeg fikk postkort fra pappa i gr, som dere kan se og lese lenger ned p siden :-)
Jeg snakket med ham p telefon i kveld, og han er n i Portugal. Han sier det er hy sj og mye vind, s han fr prvd bten skikkelig. I dag var det 23 varmegrader i skyggen. Han har det bare bra, og stortrives!



"1.mai

Har n vrt her i havna i drygt ei uke, og jeg begynner bli litt rastls. Det har blst noks mye fra nord, s det er flere bter som venter p bedre forhold. Det er 12 varmegrader og overskya i dag, s vindjakken og topplua er p! Har blitt kjent med et ektepar fra Jersey, de gir meg vrdata. Gr tur hver dag. Har vrt to turer p andre sida av byen for kjpe kart- ett over Madeira, og ett over Gran Canaria. For et par dager siden var jeg oppe i Torre de Hercules (bildet). Har ogs sett Castillo de San Anton. Det er gode utsikter som videre seilas, helt ut til vestkysten."

Bilder. Irland - Spania

Her er bildene fra Crosshaven - A Coruna. Det var mange fine bilder, men pappa hadde skrevet i brevet hvilke han ville ha p bloggen. Hvis det gr lenge mellom brevene, kan jeg jo legge ut flere bilder fra turen som ikke er publisert.

Har skrevet bildeteksten under bildene.

Skarv ved bten i Crosshaven.



Krana som sjsatte bter i marina1 i Crosshaven.

Kart og passer. Lappene p kartet viser hvor langt Ghost kommer pr.dgn med snittfart p 5 og 4 knop.

Btbygger i Crosshaven som pappa ble litt "kompis" med.

Svalen som skte ly ombord p overfarten.

Soloppgang frste dgn.

Under seil.

Autopiloten.



RSP til hyre, og sponsor til venstre!

Under seil.

Mastene p skonnerten som hjalp pappa.

Hele skonnerten. (http://no.wikipedia.org/wiki/Skonnert)

Tankeren som frst prvde hjelpe pappa.

Gery og Konrad.



Pappa er igjen alene, og seiler videre.

Spania skimtes i horisonten.

Spania.

Festning ved innlpet til A Coruna.



Ghost ligger trygt i krybba.

06.05.2013

I gr fikk jeg reisebrevet pappa har skrevet + minnebrikker med bilder. Det er slik vi kommer til gjre det; han sender hjem brev og bilder ogs skriver jeg av her p bloggen. Innimellom kan jeg skrive kort etter telefonsamtaler :-) Det var et veldig langt brev som handlet om de siste dagene i Irland + overfarten over Biscaya. Det er mye tekst, men det fr g. Jeg tenkte dele det opp, men ombestemte meg. Bildene som hrer til dette innlegget skal jeg legge inn i morgen eller i kveld. Dette innlegget ble s langt, s greit at det blir litt spredt. Som dere skjnner av brevet har det vrt en tff overfart med mye slit. For min del gikk disse fem dgnene pinsomt sakte. Jeg flte meg rastls, s mye p klokka og tenkte masse p pappa. Kan ikke beskrive hvor godt det var hre stemmen hans tirsdag ettermiddag, 23.04.

Her er brevet i sin helhet, med noen utdrag fra loggboken:

Det ble delvis lange dager i Crosshaven, spesielt etter at Viktoria dro hjem. Hadde daglig kontakt med Mark Ring, "havnesjefen". Han var oppdatert p vret. Han virket oppriktig lei seg hver gang han ga meg drlige prognoser. Lavtrykkene kom i bane inn fra Atlanterhavet og det var bare ta det med ro. Jeg fikk dagene til g ved se p alle btene. Det er jo tre marinaer i Crosshaven, og tre mobile kraner som sjsatte og tok opp bten om hverandre. De tok ikke s mange bter pr. dag, det var jo enda tidlig p sesongen.

Jeg gikk turer nesten hver dag. En gang i uka tok jeg bussen inn til Cork for se litt p bylivet. Var ogs i Cobh en dag. Cobh var Titanics siste havn fr den skjebnesvangre turen i Nord-Atlanteren mot isfjellet i 1912. Det som kanskje ikke er s kjent er at SS Lusitania ble torpedert utenfor Cobh den 7.mai 1915 av ubt U20. 1198 mennesker dde av angrepet. Mange av disse ble bragt inn til Cobh.

Ellers gikk dagene med litt arbeid p Ghost, matlaging, lesing og loggbokskriving. Etter hvert ble det mindre og mindre skrive om i loggboken.

Sndag 14.04: Vrfast

Mandag 15.04: Vrfast

Tirsdag 16.04 Vrfast

Onsdag 17.04 Vrfast. Storm i dag. P ettermiddagen kom det folk fra marinaen og banket p bten. Brygga jeg l ved holdt p gi etter i forankringen, s vi mtte forhale bten min og en som l enda lengre ut. Vrmeldingen er i det minste god. Det bygger seg opp hy-trykk ute i havet.

Torsdag 18.04 Endelig. I dag kom Mark med beskjed fra Eddie English om at det var et vrvindu jeg burde benytte meg av. Eddie er etter hva jeg forstr en av dem her i Crosshaven som har mest erfaring med seilbt i disse farvann. Den skriftlige meldingen ld:

Sea state now 4 to 5 metres

Tomorrow Friday 2 metres or less

Leave at 6 am on Friday, Wind N/W 15 to 20 knots easing to 5 knots W/SW

You will be hard on the wind Sat and Sun with a quartering sea, that?s ok.

Sunday westerly

Monday N/W

Tuesday Easterly.

Saken var klar, i morgen blir det komme seg avgrde. Sjekker barometeret, det er p tur oppover.

Fredag 19.04 +4c. Lettskyet, pent vr. Kl.06.10 kasta jeg loss. Endelig er jeg i gang igjen. Bris fra vest. Satte seil.

Kl.12.30: 5120'N 818'W:Skyfri himmel. Stdig god vind. Mer SW (South West, srvest) etter hvert, men bten krysser godt, 180rett srover. Begynner bli litt kvalm. Det er vel sjsyke p gang?

Kl.18.00: 5053'N 820'W:S tre trlere. To var p kollisjonskurs. Jeg er slettes ikke sikker p hvor mye de ser rundt seg. Passerer ogs en stor tnne som ligger hyt i sjen. Det hadde nok blitt en skump om den hadde truffet bten. Formen blir drligere utover kvelden. Kaster opp og er drlig. Plutselig ble jeg var en liten fugl inne i bten. Den fly ut, men kom sannelig inn igjen og satte seg forskjellige steder og hvilte seg. Den s ut som en svale, lange vinger og stjert og var mrkebl eller svart med rustrd farge p halsen.

Tar ned seilene og gr for motor. Fuglen ble ei god stund fr den fly ut lygangen. Autopiloten fungerer utmerket.

Lrdag 20.04 Kl.06.00: 5000'N 832'W:Har hatt mye brekninger utover natta s jeg er sliten og varm. Ligger mye p kya. Tankbt passerer forut, s en til.

Kl.12.00: 4933'N 833'W:Barometeret str p trt. Jeg fler meg fin nr jeg ligger, men s snart jeg setter meg opp fr jeg nye brekninger og er kvalm.

Kl.18.00 4905'N 840'W

Sndag 21.04. Har ftt sovet noen dupper innimellom. Er oppe flere ganger i lpet av natta for se etter kryssende skip. Dette er et tett trafikkert omrde.

Kl.06.00 4808'N 836'W:Passerte to trlere rett fr jeg vkna. Hadde jeg vrt vken hadde jeg nok styrt unna, ja. Ingen god opplevelse. SW vind. Gr med ett rev i storseilet. God seilvind. Forlater n United Kingdoms sjomrde og gr inn i Frankrikes. +10c W vind. Gr n ut i Biscay Abyssal Plain, som det str p kartet. Havdypet som fram til n har mlt 100-150meter, skrner n raskt nedover til 2000-3000 meter. Det dypeste er ca 4700 meter etter den kursen jeg holder. Ligger fortsatt en del p kya, men fler meg mye bedre. Ghost gr trygt og stdig p 180sr. Fortsatt drlig matlyst, pner en RSP. Den smaker godt direkte fra boksen. Prver drikke mest mulig.

Kl.12.00 4736'N 830'W:Det slr svakt i skipsklokka som er fastmontert i cockpit, det tyder p god br. Vann opp p drken p le side. Satte i gang pumpa! Ble litt betenkt, men det er vel vannet i kjlsvinet som kom opp fordi bten krenger s mye. Kan ikke se at vannet inne i bten stiger. Det var enda bra. Tok inn siste revet p seilet kl.17.00. 11ms vestavind. Mtte fram p baugen og redde ankeret, det hadde tippa utfor ripa, men det hang stdig. Fikk halt det om bord og surra det skikkelig fast. Det var ingen trivelig jobb i sjgang.

Kl.18.00 4701'N 820'W:Det gr jevnt og godt srover. Delfiner p begge sider av baugen, kanskje 8-10 stk. Ser tydelig at det kviter av dem under vantet. Trivelig selskap. Det er i meste laget med vind og sj etter hvert. Sent p ettermiddagen nr det begynner skumres ser jeg til min forferdelse at bten tar inn vann. Tidligere i dag trodde jeg at vannet jeg s i drken kom av at bten l mye over og at den gira mye, men dette er verre enn som s. Setter i gang pumpa igjen. River av matta i drken og gr over alle gjennomfringene og slanger med klemmer. Alt er i orden. Pumper videre. Gr over alle gjennomfringer en gang til. Kan ikke se noe galt. Holder p slik i to timer. To lange timer?

Etter hvert kommer jeg fram til at det mest fornuftige m vre aktivere ndpeilesenderen. Det gjr jeg kl.22.00. Er n godt over 200 nautiske mil sr-vest for Brest i Frankrike. Er ikke sikker p hvordan pumpa er bygd, og om den har godt av g p tomgang. Men jeg tar sjansen, ellers m jeg holde meg vken og starte og stoppe pumpa etter hvert som vannet stiger. Setter p ringeklokka slik at jeg vekkes om en time. Lar armen henge utfor kya slik at jeg kanskje vil vekkes av det kalde vannet om det stiger s hyt. Legger meg for f litt svn og hvile. Klokken er da 00.00.

Mandag 22.04 Kl.02.00: Jeg vekkes brutalt av en tkelur like ved bten. Kom meg opp og ut i cockpit i en fei. Der l det et svrt skip et stykke unna, med en lyskaster retta mot meg. Ser folk langs rekka som prver kommunisere med meg med en megafon. Prvde s godt jeg kunne og forklare at bten tok inn vann. Det blir etter hvert bare frustrasjoner ut av det hele da vi ikke klarte kommunisere. Sliter med holde kursen og saken blir ikke bedre da de kommer sigende opp og overskjrer meg. Liker slettes ikke ha de s nrme. Ventet kanskje at de skulle sjsette mobbten, men ingenting skjer. S ser jeg mye lys p nattehimmelen. Det er et luftfarty av noe slag. Det tar ikke mange sekundene fr et lite jagerfly kommer inn rett over meg. Skipet trekker seg n heldigvis unna. Flyet gjr store slyfer og kommer inn gang p gang. Jeg vil tro 10-12 ganger. Mtte n styre manuelt fordi autopiloten ikke fungerte i s rotete sj. S fikk jeg blikket festa p et smalt og hyt skip av noe slag. Det var vel rundt Kl.03.00. Etter hvert s jeg at det jeg et slags seilskip. Det var godt opplyst med lykter p de nedre salingshornene p begge mastene. Det kom inn akterifra, med bare ett seil oppe. S s jeg baugvatnet og etter hvert skroget. De kom fort opp p siden av meg, s vi fikk ropt over til hverandre. Etter to forsk klarte de kaste over ei livline med en hndholdt VHF i den andre enden. Jeg fikk forklart min situasjon, og at det p en mte var under kontroll etter hvert. De spurte om min tilstand; hvor mye mat og svn de siste 24 timene. Jeg fortalte at jeg var OK. De ville flge meg srover p noen hundre meters avstand, s skulle vi ta en ny beslutning s snart dagslyset kom. Tankeren og flyet hadde n forlatt oss. Hrte over VHF?en at Mariette som skuta het, hadde tatt over aksjonen. De kommuniserte tydeligvis med en redningssentral et sted.

Det ble ei lang natt. Gikk til lygangen med jevne mellomrom for sjekke vannstand. Pumpa gikk hele tiden. Av lyden hrte jeg at den trakk mye luft, dette var jo et godt tegn. Hadde tatt ned seilene og gikk for motor.

Kl.06.00: tar ingen posisjon, men holder st kurs srover. Endelig begynner det lysne. Skuta kommer bort til meg rundt 08.00. De vil ha meg opp mot vinden. Det er stor aktivitet om bord. De sjsetter en gummibt, lemper ned flere brager og to menn hopper etter. Like etter er de ved Ghost og krker seg fast. Det er to unge menn som kommer om bord. Vi presenterer oss. De heter Konrad og Gery, og forstr situasjonen. Skuta de seiler heter Mariette 1915 og er en amerikansk skonnert. De vil at jeg skal g ned og spise og sove. De skal fre bten min srover mens de gr grundig over skroget innvendig (som jeg ogs hadde gjort).

Kl.12.00 4538'N 0808'W:Jeg sover urolig. Hrer hvordan Konrad er overalt for se etter lekkasjer. Gery har heist seilene som trimmer dem. I 13.00-tida er jeg oppe igjen. Bten tar n ikke inn mere vann. De har heller ikke funnet noen form for lekkasje. Den eneste forklaringa er aksling- og gjennomfringa, men det er vanskelig forst nr de forklarer. De spurte om jeg flte meg OK for fre Ghost videre til A Coruna, og det var jeg! Jeg spurte hva de skulle ha for unnsetningen, men de skulle ikke ha noe. Jeg sendte med dem to flasker Larsen. En til dem, og en til mannskapet om bord Mariette 1915.

Jeg tok s over min lille skute igjen, ca 16.00.Mariette 1915 satte seil og holdt vestlig kurs, de skulle til Italia. Det var et bilde som tatt rett ut av Onedin-linja! Hadde n fin br srover. Vestavind. Lange hye dnninger inn fra Atlanteren.

Kl.18.00 4511'N 818'W:Tok inn seilene fr natten kom. Vinden var s ustabil.

Tirsdag 23.04: Vknet Kl.05.00 etter en god natts svn sett bort fra de vanlige avbrekka. St kurs i hele natt. Nord-st vind n. Den friskner til. Satte begge seil. Surt vr til tross for 10c. P med oljehyret. Fire store trlere rundt meg. Har nettopp passert de to frste p styrbord. S de to p babord. Det ser ut som de str stille, men de har jo flere ganger min fart.

Kl.06.00 4414'N 822'W:Vinden ker n.

Kl.07.30 ser jeg konturene av Spania. Det blser stadig mer. Tar inn mere seilduk. Blgene vokser. Jobbinga fremme ved masta liker jeg bare snn passe nr bten stamper og hiver p seg. Jeg skjnner ikke hvordan det kan bli s mye sj, p s kort tid. Skalker lygangen, og tar p sikkerhetsselen. Kobler p livline, en p hver side. Fler meg litt anspent, dette har jeg ikke opplevd fr. Det blir lange timer styre bten og etter hvert blir jeg sliten i underarmene. Fler at det skal kjempes til siste innspurt noen ganger. Denne helvetes Nord-stvinden! Landet stiger hyere og hyere der fremme. Etter hvert fr jeg sjen mer etter meg. Fler jeg har bra kontroll p bten. Vil for all del ikke komme p tvers av blger som bryter. Hrer bruset og skummet som kommer susende forbi. Jeg huker meg instinktivt sammen hver gang dette skjer, som om det hjelper noe..

Kom innunder land ved Corino, men holder meg godt utp. Passerer Pta Candelaria og Rio Cedeira. Vurderte et yeblikk g inn her for ske ly, men slr det fra meg. Passerer Cabo Prior. Ser n etter hvert innover mot

A Coruna. Sjen setter seg noe etter hvert. Spenner av seletyet og tar av oljehyret. Kjenner varmen strmme imot meg. Av med de klamme skoene, og enda mere klr. Tar inn den lille trekanten av storseilet som har vrt oppe hele tida. Gr for motor inn forbi Castillo de san Anton, og inn p indre havn. Ser kun ei tremast her. Jeg svinger Ghost inn i bten ved siden av den enslige tremasten og fortyer. Klokken viser 16.30 den 23.april.

Jeg er i Spania. 4322'N 0823'W.

Spania

Pappa kom fra til A Coruna, Spania, i sent i gr ettermiddag. Han er i god behold, men veldig sliten. Han sier det var tffe tak p vei over, og veldig strevsomt. Kan skrive mer i ettermiddag nr jeg har snakket skikkelig med pappa :-)

Bay of Biscay

Pappa dro fra Cork 06.00, fredag morgen. N skal han vre omtrent halvveis i ferden over Biscaya. Vi regnet ca.4-5 dgn p overfarten. Jeg reiste hjem for ikke s lenge siden fordi det var mye som skjedde her hjemme. Det er vanskelig nr man fler man burde vre to steder p en gang, og det reise hjem var ikke bare lett. Jeg fler at jeg skulle vrt med pappa n, men vi ble enige om at jeg burde vre hjemme n. Jeg hper virkelig at jeg fr muligheten til reise nedover senere, men det er vanskelig svare p n.

Pappa har ftt ei god vrvarsling, og vrt i samtale med flere dyktige folk i havna i Cork. Beslutningen om dra fredag ble tatt p onsdag, etter en lang periode med lavtrykk og mye vind. Bten er godt rustet, alt av utsyr er med, og pappa var svrt innstilt p seile over.

Jeg skal oppdatere s fort jeg har snakket med pappa igjen. Hvis alt gr problemfritt, er han fremme i A Corunatirsdag/onsdag.

God Pske!

Vi har ligget i Cork den siste uke og venta p bedre vr og det ser ut til at vret holder seg slik det har vrt (regn, vind og kaldt) ut denne uka ogs. Det sndde i natt!

Vi har bytta havn fra en ganske kjip en, til Royal Cork Yacht Club. Det er nemlig tre marinaer her i Crosshaven, og sikker over tusen seilbter! Ellers holder vi koken med sjakkspilling, turer inn til Cork og forskjellig sysler p bten. Rastlsheten stiger, men vi er blitt flinke til tye tlmodigheten!

Det ikke s mye annet rapportere om, dessverre.

1. Crosshaven.

2. Vi dro inn til Cork og feiret St.Patrick's day. (Vi dro inn til Cork og oppdaget at det tilfeldigvis var St.Patrick's Day) Da var det "martna" i byen med boder som solgte grillmat, juggel og godis. Det var ogs levende musikk p en stor scene p torget.

3. Dagens Outfit.

4. Vinner i sjakk og spiser sjokoladeappelsin.

5. Nrmeste nabo her i havna. (Pappa vkna og trodde han hadde drevet til Antarktis...)

6. Slik ble patenten p vindroret.

7. Ny Spray Hood! Den gamle var delagt, s vi fikk ordna ny her i Crosshaven.

8. Pske = slappe av i solveggen.

Vi hper dere nyter blswix, kvikklunsj og appelsin for oss!

God Pske :-)




Typisk norsk?

Jeg har i lpet av denne turen ftt tilbringe en del dager i Irland. Dublin, hovedstaden, er som de aller fleste hovedsteder. Mange mennesker, mange busser og trikker og taxier og mange restauranter og butikker. Folkene er stort sett som hjemme. Litt blekere, ja vel, men ganske like. Vi kler oss ganske likt og har hret p ganske lik mte. Klrne vi gr i er enten fra kjente merker som Boss, Levis og Diesel, eller fra de noe mer alminnelige H&M, Dressmann og Cubus. I Dublin er fremmede hyggelige hvis de fr lnn for det, ellers er de travle og har nok med komme seg dit de skal og treffe dem de skal mte- akkurat som i alle andre byer.

Etter et par timer med buss ut fra byen kommer du til landsbygda. Nord, sr eller vest? Spiller ingen rolle, etter kort tid befinner du deg midt blant sau, jorder og sm murhus med strtak. Det lever flere sauer i Irland, enn folk i Norge. Og det er ikke noe jeg sier for vre artig- det er fakta. Jeg leste det p baksiden av et postkort med bilde av en sau (1 av 5500000).

Her p landsbygda er folkene blide og hyggelige helt gratis! Det kan ha en sammenheng med at de absolutt ikke har det travelt og skal noe sted, men de tar seg alltid tid til sprre hvordan du har det, hvor du kommer fra, og i tillegg fortelle deg litt om nrmiljet. Etter ett mte er man p fornavn, og et nytt vennskap er fdt. Om du setter deg p bussen (alts en grnn sdan med 10 seter som kjrer hjem-nrmeste litt strre landsby- hjem), gr langs gata (det finnes ikke fortau), eller inn i en butikk, mtes du med et tannlst glis og et uforstelig G?D Mrnninn?, h?w arr jo!

I motsetning til i de store byene, der folk ofte gr pent eller trendy kledd, er stilen noe alternativ her. Unge jenter gr gjerne med joggedress i varierende farger (utvasket gr ser ut til vre hakket mer populrt enn utvasket rosa) med joggesko/fjellsko og ullsokker til. Sminke har ikke ftt fotfeste her, og hret ofte surret sammen til en slags ste midt p skallen. Menn har mye godt p seg cordflyelsbukser i jordtoner som f.eks brun, mosegrnn eller gusjegul. Menn/gubber har selvflgelig alltid hodeplagg til. Det kan vre alt fra en lue som settes verst p hodet uten vre i nrheten av rene, til caps med Guinneslogo eller six pence. Apropos menn/gubber? Overgangen fra mann til gubbe skjer antagelig et sted mellom konfirmasjonsalder og tidlig 20-ra.

En ting begge kjnn har til felles i klesveien, er allvrsjakka. Dette norske nasjonalplagget blir gjerne brukt til turging, men brukes her hver dag og til alt. Her er allvrsjakka dressjakke, regnjakke, frakk og kpe i ett! Og jeg kan skimte det sammenkrllede bomullslommetrkledet gjennom den irrgrnne lomma p en slik allvrsjakke. Du vet, et lommetrkle av den sorten du snyter deg i tyve ganger fr du omsider hiver det til vask. Et slikt som du snur og vender p i hp om finne en millimeter ubrukt ty. En slik millimeter er ikke-eksisterende etter to snyt, men det har du for lengst valgt ignorere. Et lommetrkle av slikt kaliber tipper jeg hrer med i den Irske allvrsjakka. Man kan se det p den vrbitte, mrkerde nesetippen til bondeirene.

Stilmessig har bondeirene masse lre. Men p andre omrder har vi masse lre. Vi er vel ikke akkurat ukjente med allvrsjakke med snytklut i lomma vi heller, dessverre, men vi er ukjente med gjestfriheten vi har blitt vist her i Irland.

Noen dager fr jeg reiste ned hit, ble jeg vitne til noe merkelig p trikken i Oslo: Jeg og Ina satt p et enkeltsete hver. P et enkeltsete er det plass til en buksebak. P en dobbel er det plass til to. Det var ganske fullt p trikken og alle doble var opptatt, s Ina og jeg tok plass p en singel hver. Da vi gikk av, flyttet en dame seg fra et dobbelsete (der hun delte benk med en fremmed) til et singelsete. I motsetning til her hvor folk oppsker hverandre for f kontakt og samtale, flytter vi oss i Norge vekk fra hverandre for f vre i fred og for oss selv. Typisk storbymenneske eller typisk norsk?

Da jeg og pappa kom fram til Dunmore East, spurte jeg havnesjefen der om jeg kunne f tilgang p internett p havnekontoret. Han visste ikke passordet, men ringte straks for sprre en kollega. Da dette viste seg vre vanskelig oppdrive, ringte han en kamerat som skulle ordne internettilgang for meg. David, kameraten, var finne p kafeen (ja, det fantes bare n). Havnemesteren ble med oss ut for peke ut bygningen vi skulle til og fortalte at David hadde skjegg og skulle vente p oss utenfor kafeen. Vi ble mtt med smil og interesse for hvem vi var, kom fra og hvor vi skulle. Han kjrte oss hjem til seg og ba oss inn p te, kaffe og internett. Innlegget fra Dunmore East ble alts sendt til dere fra stua til David. Typisk Irsk!

Det er mange ulikheter mellom Irer og Nordmenn. Disse ulikhetene finner man ikke om man sammenligner Oslo med Dublin. Storbyfolk er storbyfolk. Men smbynordmenn vil s gjerne ligne storbynordmenn at de har en tendens til te seg likt. Alts er nordmenn, nordmenn. Reserverte, lite kontaktskende, og sjenerte. Vi har nok med oss selv og vre egne.

Kanskje det har noe med velstanden vi skryter snn av? Vi har skaffet oss TV, twitter, PC, Ipad, Blue-Ray, mobiltelefon, DVD-spiller, facebook, og alskens spillkonsoller, og underveis har vi glemt hvordan vi ser hverandre i ynene for si hei. Vi trenger ikke lenger g over til naboen for bli underholdt, vi underholder oss selv i vre egne stuer. Vi trenger ikke g til kafeen for f med oss sladder og siste nytt, vi logger p internett. Men har vi sluttet trenge hverandre?

Ja, ulikhetene mellom Irland og Norge er mange. En finner ikke mange murhus med strtak i Norge, og man skal lete lenge etter cordflyel og tannlse glis, men det er de forskjellene som ikke er fullt s synlige og penbare som er aller strst. Jeg tar ikke med meg noen motetips herfra og ikke hygienerd heller, men nr jeg kommer hjem skal jeg prve vre litt mindre typisk norsk.

"This is Ghost, this is Ghost. Requesting immediate assistance!"

Vi dro tidlig fra Dunmore East lrdag 16.mars. Vi hadde som ml komme fram til Youghal. Denne etappen beregnet vi til omtrent 8 timer, og vi bestemte oss for g inn til Dungarvan for spise mat og strekke litt p beina. Vi leser kart, flger med p kartplotter og blir enige om at dette blir ei grei havn beske. De fleste havner langs kyster her bestr av moloer fordi det er s lite naturlige havner. De buktene som finnes her, er ofte veldig langgrunne. Som dere ser p bildene, er landskapet mot kysten stort sett bestende av klipper. Vi Sikter oss pent inn mellom de to "moloveggene", og med sola snn passe fint i ya, tipper bten litt framover med et rykk. Motoren gr, vi gr, men bten gr ikke. Vi har kjrt p en sandbanke og str bom fast. Full revers, alle (to) mann p ripa, full forut- bom fast. Ramler med ned i bten snn passe stressa, skrur opp volumet p vhf'en, kaller opp kystvakta og kjenner meg litt smklam. Ingen respons. Finner frem telefon og taster kjapt inn kystvakta igjen. Her fr jeg raskt svar og fr forklart situasjonen.Etter ei lita stund har det samlet seg tilskuere p moloen. Disse prver gi rd og veiver med armene. Det lper etterhvert et par menn inn i en garasje i havna, og ut kommer de f minutter etter fullt utstyr og med en redningsbt mellom seg. Disse gutta drar oss ut av sandbanken etter flere forsk og vi er reddet! Hurra! Vi fr hre at denne sandbanken er "local knowledge". Som de utlendingene vi er, stikk motsatt av folk som kan besitte lokal kunnskap om Dungarvan, kunne vi i det minste trste oss med at vi ikke var uforsiktige.

Dette lundervannssandslottet vil bare plage en ved lavvann, s vi ankret opp utafor moloen for vente p floa. Vi fikk nemlig info om at Youghal var en ugunstig havn for oss da det verken er flytebrygger eller andre fortyningsmuligheter for oss der. Da vi endelig kom oss gjennom, fikk vi drmmeplass utenp intet mindre enn to nye skitne, illeluktende fiskebter. Gleden var stor! Lurer du p om vi fikk koblet til strm? Vi fikk ikke det, nei. Lurer du p om det fantes matbutikker i nrheten? Det gjorde ikke det, nei. Lurer du p om vi frs den kvelden? Vi gjorde det, ja!

Men som de positive, flotte, blide og eventyrlystne ungdommene vi er, starta vi opp neste morgen med glis om munnen og lykke i blodet! Lykken forfrs vi utp dagen, og gliset stivna et sted mellom Youghal og Crosshaven, men vi er fremme i Cork med ti fingre og ti tr i behold. Siste stopp p verdens grnneste y, Irland.

1. Regner ut avstander. "Fremme snaart?"

2. "Two Towers" mellom Dunmore og Dungarvan.

3. Vind i hret og i seilet.

4. Redningsaksjon!

5. MAYDAY (neida.)

6. Gikk tur forbi havna.

7. Nok en fiskehavn. Her ser dere hvor smalt det var mellom moloveggene, og ca midt i mellom der stod vi fast.

Dunmore East

I gr, 14.mars, kasta vi loss og gikk ut fra Kilmore Quay i fint vr. Sola skinte og vinden hadde lyet. P grunn av strmmen starta vi kl.10.15, slik at vi fikk den etter oss. Vi kom godt i gang, og humret var p topp! Etter en liten time begynte det blse, og innen den neste timen gikk vi og stampa i hard motvind og blger. Vi gikk derfor inn til ei havn som heter Dunmore East. Vi la til her kl.14.15. Vi kom alts ikke lenger enn 1/3 av distansen vi hadde planlagt...

Her er det ikke smbthavn, kun industrihavn for alle fiskebtene som hrer til her. Vi ligger derfor utenfor to trlere. For komme i land m vi klatre over disse to fiskebtene og opp en stlleider innfelt i mur.

Vi har jo ikke strm i bten, det har vi kun nr vi ligger i havn og fr koblet til strmuttak p brygga. Her i Dunmore var havnekontoret steng da vi kom, og fikk derfor ikke kjpt strmkort. Strmkortet kjper man for ca.5 euro pr dgn. Da mannskapet til trler nr.2 kom om bord sent i gr kveld, fikk vi forklart situasjonen vr, og de ga oss et strmkort vi kunne bruke til havnekontoret pna neste dag. Da satte vi i gang med dra strmledningen vr over og gjennom og innimellom disse to trlerne for f koblet til strmhuset. Da vifteovnen vr begynte g var klokka blitt 20.30.

Etter vrvarslet burde vi ikke dra herfra fr sndag. Trleren skulle kanskje prve seg utp p lrdag. De fleste av fiskebtene her, sett bort fra de riktig store, l i havn i natt. Bde jeg og pappa l vkne i natt og lyttet til stormen utenfor. Pappa stod opp for sjekke fortyningene i lpet av natten ogs. Det fles ganske godt ligge side om side med to slitne, fiskesloluktende og skitne fiskebter nr alternativet er blgedaler med 19m/s vind i masta.



1. Trlerne vi ligger utenp, og strmhuset til venstre. Vi dro strmledningen over dekket og gjennom alt utstyret p disse to btene for f tilgang p strm.

2. Har klatra over de to fiskebtene og er p tur opp leideren.

3. Utsikten bak moloen ved havna.

4. Havna vi ligger i. Veldig industrihavn og ikke srlig trivelig.

5. Pappa og meg p moloen.

6. Et rekkehus i hvit mur med strtak.

7. Dette er mannen p toppen av taket p bilde 6. Han kom ned og pratet med oss. Veldig hyggelig!

12.Mars 2013

Vi ankom Kilmore Quay i gr ettermiddag etter et lite dgn i Dublin. Vi reise fra Dublin i snstorm, og ankom Kilmore i samme vr. Vi ble nsket velkommen av hagl, sn og iskald vind (p en skala fra flau bris til jvelig; jvelig.) Ikke helt den starten vi hadde forestilt oss, men for all del- vi har ikke akkurat vrt bortskjemte med vret s langt heller. For f opp stemninga bestemte vi oss for nyte et godt mltid p en lokal restaurant/pub/spillehall her ved havna. Bartenderen opplyste oss straks om at kokken dessverre hadde dratt hjem p grunn av vret, og at det derfor ikke var matservering. Men takket vre Spar har vi heldigvis masse deilig hermetikk om bord, og ikke minst rett i koppen-kakao! Vi vandrer i motvind og haglpisk nedover til havna igjen. Jeg rakk finne fram kopp og rive opp kakaoposen fr vi oppdaget at det var tomt for gass. Heldigvis smaker erter, kjtt og flesk nesten like godt kaldt og rett fra blikken. Nesten.

Dagen i dag har derimot vrt trivelig. Vi vkna faktisk til slgltt! Vinden har lyet og vi har oppholdsvr. Selv om det fortsatt er veldig kaldt, er vret fint. Vi har ftt hre at det er veldig uvanlig med slik kulde her, s vi har hatt skikkelig flaks!

I morgen er det igjen meldt mye vind, s vi regner med dra herfra p torsdag. Ventetiden skal vi bruke til montere vindroret, skifte oljefilter, g over seilene, montere ny kartplotter og kompass og generelt gjre bten sjklar.


1: Vi ankommer Dublin med vindror, meieridunk osv

2: Det blser sn og hagl inn gjennom luka p bten. Vi improviserer!

3: Mandag kveld...

4: Prver fikse reservekokeapparat.

5: Setter inn ny gassbeholder.

6: Slik ser det ut nr vi (pappa) reparerer og installerer.

7: Later som jeg ikke fryser, selv om jeg har p ei dyne osv.

8: Restaurant/pub/spillehall (her sitter jeg n).

9: Nabolaget.

10: Havna der vi ligger.

Avreise 10.mars

N er det snart tid for reise ut p sjen igjen. Det var flere omstendigheter som tilsa at det var fornuftig utsette turen videre srover til vren 2013. Hovedrsaken var at roret p vindrorsystemet tok makta over hovedroret. Det gjorde det svrt vanskelig manvrere i trange farvann. Dette er n lst ved at jeg bygde et nytt ror som er hengslet slik at det kan svinges opp av vannet nr det ikke er i bruk.

Ellers har det vrt en flott vinter. I helgene har jeg gtt skiturer til hytta ved Sjkervatnet og rodd fine turer med fringen p fjorden. Har bodd i ei hytta helt nede ved sjen.

Viktoria har jobbet p H&M og bodd hjemme hos mamma Gunn.

Irlenderen som skulle fungere som mannskap, og som var med p Ghost et par dager i hst, holdt ikke ml og vil ikke bli med videre. Har vrt inne p nettet og skt etter og etterlyst mannskap, men ingen serise tilbud har kommet. S var det at Viktoria besluttet bli med videre fra Irland. Det ble jeg veldig glad for. Da blir det liv og rre ombord igjen! Turen fra Shetland, Orkenyene og ned Irskesjenmed tidevannsstrmmer og fallvinder gjorde at jeg ville Viktoria skulle ta en pause fra turen da vi kom til Dublin. N forventer vi f mer stabilt vrforhold og sj da det gr mot vr.

Fra Kilmore Quay vil vi bruke et par dager p komme ut mot 10grader vest. Derfra gr vi rett srover Celtic Sea og vestom Biscayabukta mot nordvestspissen av Spania.

- Ulf






23.10.2012

Jeg og Lionel seilte i to dgn p Irskekysten, og oppdaget raskt at noe ikke stemte. Vindroret fungerer ikke sammen med hovedroret, s vi fr ikke til styre bten skikkelig. For f ordning p dette m vi bygge om vindroret. Derfor har vi satt bten p land i Kilmore, og der ligger den trygt til vren. Vi er kommet s langt p sesongen at vi ikke har tid til fikse roret fr det er for sent til krysse Biscaya. Vi m derfor avvente, og starte p ny frisk i mars.

08.10.2012

Pappa og Lionel starta fra Arklow i dag tidlig. De regner med et par dgn langs Irskekysten, fr de krysser direkte over til Portugal. Turen over Biscaya vil ta omtrent 10 dgn. Turen er alts i gang igjen, og vi hper at tiden framover vil g litt lettere enn tidligere! :-) Lionel er en mann pappa traff i Arklow. Han er en erfaren sjmann (tidligere sjoffiser), som bl.a har seilt over Atlanteren to ganger tidligere. S han er nok en stdig kar med mye erfaring. Det lover godt for reisen de n legger ut p. Jeg skal selvflgelig oppdatere her fortlpende :-)

Tusen takk for alle positive tilbakemeldinger, pappa og jeg setter veldig stor pris p det :-)

04.09.12

Nei, det er ikke spkelset til Ulf Larsen som vandrer gjennom Steinkjers gater: pappa er hjemme. reise p seiltur krever masse planlegging, og nr noe i planen slr feil, m man legge nye planer. gjre dette i hvert sitt land, hvorav den ene av oss sitter i bten i ei lita havn i ingenmannsland i Irland, kan by p problemer. Derfor er pappa hjemme en tur s vi fr snakka skikkelig om hvordan vi skal gjre framover. Vi mangler mannskap, og m f dette p plass fr pappa reiser nedover igjen. Dere som kjenner pappa vet at han ikke gir opp lett, og at han har slitt mye p turene sine fr- s plages er ikke noe nytt og setter ikke en stopper for turen videre.

For dere som spr om turen er avlyst, om turen ikke ble noe av likevel og om vi ombestemte oss og ikke skal p seiltur likevel, s er svaret: turen er ikke avlyst. Og hadde pappa valgt ikke reise nedover igjen, s hadde fortsatt ikke turen vrt avlyst, den hadde vrt avslutta. Forskjellen er ganske stor:

Avlyst = reiste ikke fra Bogakaia til Irland. Kryssa ikke Nordsjen. Har ikke vrt p Faire Isle. Har ikke vrt gjennom Kaledoniakanalen. Satt ikke med overlevelsesdrakt og klamra oss fast over Irskesjen. Gikk ikke i motstrm p 1knop nedover Irskekysten i pissvr og motvind. Har ikke prvd reparere kalesje for unng at stua vr/soverommet vrt/kjkkenet vrt/hjemmet vrt ble gjennomvtt. Har ikke vrt p seiltur.

Avslutta = Gjennomfrte alt jeg nettopp nevnte, pluss masse annet utrivelig dritt (og noe trivelig dritt ogs da, s klart), men har tatt en vurdering p at vi ikke kan fortsette av ulike rsaker.

Les mer i arkivet November 2017 September 2017 August 2017